Ren Mat
28.06.2018
Vi ser den gjerne pynte opp i en og annen hage, i rundkjøringer og langs veiene. Men innovative bønder har oppdaget at aroniabusken kan være så mye mer enn en prydbusk: Bærene fra den robuste og vakre busken er nemlig fulle av sunne plantestoffer.
EN STUDIETUR i 1995 ble en åpenbaring for Karl Erik Sylling, gründer og aroniabonde på Ulleland gård. I Polen så han og kollegaene for første gang aronia som var dyrket for bærenes skyld. Karl Erik og co skulle bli de første i Norge til å dyrke aroniabær som mat, og i årene som fulgte skulle han virkelig få oppleve å være David mot Goliat i kampen for å få plass i butikkhyllene.
- Vi kjente aronia hjemmefra som prydbusk og hekkeplante, og den er ofte brukt i Vegvesenets grøntanlegg. Men ingen dyrket busken for bærenes skyld. I Polen ble vi fortalt at aronia var godt kjent i Øst-Europa som mat og medisin, og mye solgt på apotekene. De var opptatt av helseegenskapene, det sorte bæret inneholder store mengder med antioksidanter. Dette måtte jo prøves hjemme, forteller Karl Erik.
VED DRAMMENSELVA, i enden av en landevei, mellom skogdekte åser og rader med bærbusker og frukttrær, ligger Ulleland gård i Øvre Eiker. En staselig, rødmalt gård som i sin tid var et gods. I tre generasjoner har familien drevet den gamle gården, helt siden Karl Eriks farfar kjøpte den i 1928. Opprinnelig er familien Sylling, ikke overraskende, fra bygda Sylling, i Lier kommune. Det har vært jordbruk på gården helt siden vikingtiden, selv da Ulleland gods var eid av adelen, og kongen overnattet her på vei til Tunsberg.
Nå driver Karl Erik gården alene, med hjelp fra sesongarbeidere og sønnen som en dag vil ta over gården. Han er en travel mann. Ved siden av aronia- og solbærbusker dyrker han korn, frø til silofôr og gras, og erter. På gården har han også slaktekylling, og rundt gården er det tusen mål med skog som han forvalter. - Du har vel ikke h�
Gå til mediet- Vi kjente aronia hjemmefra som prydbusk og hekkeplante, og den er ofte brukt i Vegvesenets grøntanlegg. Men ingen dyrket busken for bærenes skyld. I Polen ble vi fortalt at aronia var godt kjent i Øst-Europa som mat og medisin, og mye solgt på apotekene. De var opptatt av helseegenskapene, det sorte bæret inneholder store mengder med antioksidanter. Dette måtte jo prøves hjemme, forteller Karl Erik.
VED DRAMMENSELVA, i enden av en landevei, mellom skogdekte åser og rader med bærbusker og frukttrær, ligger Ulleland gård i Øvre Eiker. En staselig, rødmalt gård som i sin tid var et gods. I tre generasjoner har familien drevet den gamle gården, helt siden Karl Eriks farfar kjøpte den i 1928. Opprinnelig er familien Sylling, ikke overraskende, fra bygda Sylling, i Lier kommune. Det har vært jordbruk på gården helt siden vikingtiden, selv da Ulleland gods var eid av adelen, og kongen overnattet her på vei til Tunsberg.
Nå driver Karl Erik gården alene, med hjelp fra sesongarbeidere og sønnen som en dag vil ta over gården. Han er en travel mann. Ved siden av aronia- og solbærbusker dyrker han korn, frø til silofôr og gras, og erter. På gården har han også slaktekylling, og rundt gården er det tusen mål med skog som han forvalter. - Du har vel ikke h�