- Rundt halvparten av alle ansatte i de største bedriftene har bonuslønn. Det er ingen tegn til at bruken avtar, sier førsteamanuensis Iver Bragelien ved NHH, som forsker på insentivsystemer. Men SMN og If er to av flere bedrifter som har kuttet bonusordningene.
Tellef Øgrim
Iver Bragelien understreker at mange ansatte som omfattes av bonus, får såkalt konsernbonus. Den gis enten til alle ansatte eller kun til ansatte som ikke får annen bonus. Konsernbonus beregnes på basis av selskapets samlede resultat. Den kan også avhenge av andre variabler, for eksempel kundetilfredshet og sammenligninger med konkurrenter, som i Nordea.
Når vi ber forskeren om å kommentere omfanget av bonusordninger, peker han på at systemer som belønner og straffer har blitt brukt til alle tider.
- Det er bare å nevne ting som forfremmelse, samt fordeling av arbeidsoppgaver og ressurser. Ros eller ris er belønning og straff. Så det er glidende overganger mellom disse metodene, sier Bragelien.
Mange bedrifter er ikke bevisste på hva de vil med bonusene
Iver Bragelien
Ifølge Bragelien viser empiriske studier at det er en positiv sammenheng mellom belønninger og prestasjoner.
OMFATTENDE KRITIKK
Kritikken mot ordningene handler både om effekten de kan ha på lønnsoppgjørene og om bonus i det hele tatt fungerer slik arbeidsgiverne ønsker. Den omfattende kritikken som rettes mot manglende effekt, mener Bragelien kan bunne i mangler ved selve forskningen. Han mener at motivasjonsforskning sier lite om effekten av belønninger på prestasjoner. Effekten avhenger av ordningenes utforming og kontekst og at bonuslønn rett og slett kan ha andre formål enn motivasjon.
- Det at folk jobber har
