Blant annet skal Politiets sikkerhetstjenestes (PST) få økt tilgang på såkalt hastekompetanse, som betyr at de kan overvåke i form av skjult kommunikasjonskontroll og dataavlesning fra elektroniske apparater for å hindre kriminalitet på visse områder uten å gå til domstolene først.
Etterlyser utredning
Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) er bekymret for at lovforlsagene vil skade kildevernet. Partiene skriver i sin felles merknad fra stortingets justiskomite at hensynet til journalisters kildevern knapt nok er drøftet i proposisjonen fra regjeringen, som bare nevner kildevern to ganger i det 296 sider lange dokumentet.
Mindretallet etterlyser en utredning av hvordan de ulike tiltakene vil påvirke kildevernet, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget når det er gjort.
Arbeiderpartiet frykter at regjeringens forslag vil gi politiet utvidete fullmakter til politiet på bekostning av kildevernet.
- For lite problematisert
Nestleder i Ap og leder av justiskomitéen, Hadia Tajik, mener lovforarbeidet kunne bidratt til å skape økt bevissthet rundt hensynet til kildevern.
- Vi ønsker en konsekvensutredning for alle hjemlene, så det er ikke knyttet bare til denne. Vi reiser dilemmaer som ikke er problematisert i innstillingen. En utredning kunne gitt mer bakgrunn om avveininger i slike situasjoner, sier Tajik til Journalisten.
Tajik viser til at flere vesentlige avsløringer bare det siste året har nådd offentligheten via fortrolig informasjon til mediene, som Panama papers.
- Vi mener det må være en avgrensning i hjemmelen til politiet.
Men hun har ikke de store forhåpningene om å kunne velte flertallet, selv om Venstre og Sosialistisk Venstreparti ikke sitter i komiteen. Dersom alle representantene fra H, Frp og KrF stemmer for har de flertall i stortingssalen alene.
Rikets sikkerhet
I flertallets forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti heter det at det må særlige grunner til for å tillate kommunikasjonskontroll av blant annet journalister. Det innebærer altså at det vil måtte foreligge særlige grunner for å tillate avlesing av datasystem som tilhører advokat, lege, prest med videre, eller redaktør og journalist.
Mindretallet vil begrense unntakene til å avverge terrorangrep og etterforskning av deltakelse i terrororganisasjoner eller -handlinger. Flertallet ønsker at også hensynet til rikets sikkerhet kan tillate dataavlesning.
Tajiks parti og Sp vil at hovedregelen skal være at politiet ikke kan ta i bruk metoder som kan avsløre journalisters kilder, og at det skal være få unntak fra denne regelen.
Blant unntakene det er naturlig å vurdere, er for eksempel det å avverge et nærstående terrorangrep, etterforskning av deltakelse i terrororganisasjoner eller -handlinger, eller dersom journalisten selv er mistenkt i saken, heter det fra opposisjonen.
Kan hacke maskiner
Medierettsadvokat Jon Wessel-Aas i advokatselskapet Bing Hodneland mener det er bra at Arbeiderpartiet og Senterpartiet reiser problemstillinger med regjeringens forslag. Men han mener de ikke går langt nok.
- Politikerne må gjøre noe for å hindre at politiets virkemidler blir brukt mot journalister eller deres kilder, sier Wessel-Aas til Journalisten.
Han forklarer at PST allerede i 2005 fikk hjemmel til å foreta kommunikasjonskontroll i såkalt forebyggende øyemed, altså før et straffbart forhold er begått. Nå utvides adgangen til såkalt dataavlesning, som betyr at politiet i det skjulte kan bryte seg inn på elektroniske apparater med samme formål.
- At de kan hacke seg inn på en maskin uten at det er kommunisert med noen er blant de nye metodene de vil putte i potten. Det er et område som kan være problematisk for pressen.
Wessel-Aas trekker fram et tenkt eksempel hvor en ansatt kan kjenne til at det foregår tortur i avhør.
- Det er noe myndighetene vil mene må holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet. Andre vil kunne mene at det er noe befolkningen har krav på å få vite om.
Og om en ansatt for eksempel internt ytrer seg kritisk til noe, vil vedkommende kunne flagges internt som en potensiell varsler overfor medier.
- PST vil med dataavlesning da av hensyn til rikets sikkerhet ha hjemmel til å undersøke om den ansatte forbereder seg på å sette andre i besittelse av den informasjonen. Og dette er noe som skjer helt i det hemmelige.
Hemmelige rettsmøter
Wessel-Aas sier problemet er at potensielle varslere om forhold hos myndighetene ikke kan stole på at kommunikasjon med pressen er fortrolig.
I flertallets forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vises det til Rolfsen-dommen som et bevis på at kildevernet står sterkt etter gjeldende rettspraksis i Norge, og at utvidede politimetoder i form av dataavlesning veiet opp mot vernet av journalister vil underlegges den samme strenge vurderingen som tidligere.
Men dette mener Wessel-Aas kun gjelder i saker som går for åpne domstoler, ikke i tilfeller der PST påberoper seg hastekompetanse og går til domstolen etterpå.
- I Rolfsen-saken måtte de gjøre det åpent. Og da så vi hvilken profesjonalitetsvurdering politiet gjør.
Dessuten viser han til at kilden allerede vil kunne være blåst når saker der PST har påberopt seg hastekompetanse kommer til domstolen.
Støtter hastekompetanse
Wessel-Aas mener altså det er hastekompetansen i seg selv som er problematisk. Men at PST skal få den hjemmelen går også Hadia Tajik og Arbeiderpartiet inn for.
- Vi støtter at PST skal ha hastekompetanse. Realiteten er at det er situasjoner som er alvorlige nok til at PST må ha slik kompetanse, sier Tajik.
Arbeiderpartiets nestleder og leder av justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik. Foto: Kathrine Geard
