Valget mellom isolert eller uisolert ammekufjøs er egentlig et valg mellom talle og liggebåser, mellom litt mer arbeid og litt mindre lånt kapital, og mellom håndtering av tørr frau eller bløt frau. Det som er rett for den ene, er ikke nødvendigvis rett for den andre, sier Per Tore Bratberg.
Han bør vite hva han snakker om, fordi han og sønnene Petter Lorns og Øystein har bygd to ammekufjøs siden 2008; det ene isolert, det andre uisolert. De to fjøsene ligger nesten på rekke, rett ved gården til Per Tore. På de åtte årene fra de bygde det første fjøset til de bygde det andre, hadde forutsetningene endret seg, slik at de gikk fra isolert til uisolert.
BEKYMRET FOR HALMTILGANGDet første fjøset ble satt opp i 2008, er bygd med stålsperrer og sandwichelementer, har 120 liggebåser fordelt på to rekker på hver side av fôrbrettet, og er på 1 250 kvadratmeter.
- Da vi bygde i forrige runde, var vi bekymra for at det ikke skulle være mulig å få samlet nok tørr halm til talla, i tillegg til at vi allerede hadde opplegg på gården for håndtering av blaut husdyrgjødsel. Og selv om selve tomta ble litt dyr, med ganske mye sprenging, fikk vi god pris på selve bygget og vi bygde for rundt fire millioner kroner, forklarer Petter Lorns.
Han har i dag 60 reinrasa limousin-kyr, med fullt påsett og full framfôring av okser i fjøset. Teknikken er ikke mye å gå seg vill i. Naturlig ventilasjon med veggventiler og åpent møne, fôring med minilaster, manuell tildeling av kraftfôr og åpent skrapeareal med wiretrekk, som styres manuelt.
- Det er jo mye en kunne ha ønsket seg om det ikke kostet penger. Men vi burde hat
