Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Spesialist i infeksjonssykdommer og feltarbeider for Leger uten grenser
I akuttmottaket på traumesykehuset til Leger uten grenser i Mosul, Irak, kommer det inn en ti år gammel gutt. Han har brudd i begge bein etter å ha blitt overkjørt av en minibuss.
Det ene bruddet er åpent, og prøver viser at benet er infisert med tre ulike multiresistente bakterier.
80 prosent av alle pasientene som får behandling ved traumesenteret har infeksjoner med multiresistente bakterier. Og muligheten til å gi effektiv antibiotika-behandling er begrensede.
Gjelder ikke bare Irak
Når man ser på et verdenskart over forekomsten av resistente bakterier, er de mange blanke feltene slående. De befinner seg stort sett i de fattigste delene av verden.
Det meste av det afrikanske kontinentet er blankt. Her vet vi lite om hvorvidt bakteriene er resistente eller ikke. I et land som Kongo er barnedødeligheten skyhøy. Og hvert tredje barn som fikk bakterieinfeksjon i blodet døde på vårt sykehus i Bukavu i Øst-Kongo.
En studie av bakteriene som forårsaker disse alvorlige infeksjonene hos barna, viste at de vanligste bakteriene var resistente mot antibiotika-typene som Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler ved slike infeksjoner.
Antibiotikaene som ble gitt, var ikke virksomme. Den viktigste feilen personalet på sykehuset gjorde var altså å følge WHOs anbefalinger for antibiotika-valg. Men det visste de ikke. Dette var første gang man undersøkte om bakteriene var resistente i dette området.
Også i mange mellominntektsland er oversikten mangelfull. Antibiotika-resistens er en langsom epidemi som skyller over oss. Problemet er stort og økende. De få studiene som finnes fr
