AddToAny

Antall innsynskrav øke med flere hundre prosent, men brukte nesten ikke ekstra ressurser for aÌ haÌndtere medietrykket

Antall innsynskrav øke med flere hundre prosent, men brukte nesten ikke ekstra ressurser for aÌ haÌndtere medietrykket
Innsyn sikrer tillit og gjennomsiktighet. Torsdag gaÌr webinaret «AÌpenhet i krise» av stabelen. Pressens offentlighetsutvalg har i den anledning undersøkt hva pandemien hadde aÌ si for innsyn og aÌpenhet.
Mye informasjon var tilgjengelig, men den informasjonen mediene selv etterspurte, led under krisen. Det er et demokratisk problem.

De mest berørte etatene opplevde et voldsomt trøkk, men det ble ikke brukt nevneverdig med ekstra ressurser. Her burde regjeringen og etatene sørget for mer personell, for aÌ møte medienes behov og for aÌ sikre at offentlighetsloven ikke ble brutt.

Folkehelseinstituttet (FHI) opplyser at de i en periode leide inn eÌn jurist for aÌ haÌndtere en økning i innsynskrav paÌ 448 prosent.

Pressens offentlighetsutvalg har undersøkt antall innsynskrav for maÌnedene februar til og med mai. I 2019 hadde FHI 179 innsynskrav paÌ de fire maÌnedene. I aÌr var antall krav 982, ifølge tall fra Digitaliseringsdirektoratet og eInnsyn.

Verken Helsedirektoratet eller Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet ekstra ressurser for aÌ haÌndtere informasjonsbehovet.

FHI og andre sterkt berørte etater og departementer opplyser at tallene fra eInnsyn ikke gir et komplett bilde. Antall innsynskrav under pandemien er totalt sett høyere, siden mange henvender seg direkte og ber om til dels store mengder dokumenter.

Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet og Statsministerens kontor har alle opplevd en stor vekst i etterspørselen etter dokumenter og saker. De har alle en økning paÌ henholdsvis 242, 216 og 201 prosent, ifølge tallene fra eInnsyn.

Verken Helsedirektoratet eller Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet ekstra ressurser for aÌ haÌndtere informasjonsbehovet, men begge opplyser at de har omdisponert ressurser internt.

I mange tilfeller er dette saksbehandlere som var under stort press for ogsaÌ aÌ levere faglige vurderinger og svare paÌ øvrige henvendelser om pandemien, fra andre statlige organ, borgere, kommuner, organisasjoner og andre.

Det er noen faÌ etater som har hatt en sterk økning i antall innsynsforespørsler. Økningen totalt sett er paÌ beskjedne 16 prosent. Av statistikken ser vi ogsaÌ at mange statlige etater hadde en markant nedgang i antall innsynsforespørsler første halvaÌr. Noen fikk altsaÌ mindre aÌ gjøre.

Sentrale etater og virksomheter ble tilført ekstra ressurser for aÌ haÌndtere ulike sider av pandemikrisen. Mange ble beordret til aÌ utføre oppgaver for andre arbeidsgivere. Men det skjedde ikke for dem som arbeider med innsyn. Medietrykket og informasjonsbehovet har vært saÌ stort under pandemien, at regjeringen og den enkelte etat burde sørget for tilførsel av ressurser for aÌ haÌndtere dette.

Manglende prioritering av innsyn har ført til at dokumenter først er journalført maÌnedsvis etter at de ble sendt eller mottatt.

I ulike krise- og beredskapsplaner har offentlige etater klare rammer for at informasjon maÌ ut til folket. Til dette skal de blant annet ta i bruk mediene. Det er nok en viktig grunn til at statsraÌder og etatsledere har vært ekstremt tilgjengelige under pandemien, ofte med daglige pressemøter. Men hvordan de samme etatene skal haÌndtere et forventet mediepress staÌr det lite om i kriseplanene.

Vi har en fri, uavhengig presse i Norge. Samfunnsoppdraget dreier seg blant annet om aÌ granske og undersøke. I krisetid er det særlig viktig at mediene kikker makthavere i kortene, stiller egne spørsmaÌl og gjør egne vurderinger. Da trenger vi innsyn, og vi trenger innsyn i det vi selv ber om, ikke det regjering og etater selv velger aÌ gi ut.

Manglende prioritering av innsyn har ført til at dokumenter først er journalført maÌnedsvis etter at de ble sendt eller mottatt, dermed forblir jo ogsaÌ innholdet ukjent for offentligheten. Klager paÌ hemmelighold har tatt like lang tid aÌ faÌ svar paÌ, og dokumenter er hemmeligholdt, mange med en meningsløs begrunnelse. Sentrale etater har avslaÌtt innsyn fordi det er for arbeidskrevende aÌ sladde et dokument paÌ noen faÌ sider.

Innsyn sikrer tillit og gjennomsiktighet. Demokratiet er ikke tjent med at det, bevisst og ubevisst, legges hindringer i veien for den frie, undersøkende journalistikken, særlig ikke under en krise.

Image-text:

«Verken Helsedirektoratet eller Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet ekstra ressurser for aÌ haÌndtere informasjonsbehovet», skriver Tron Strand, leder for POU. Bildet er fra koronapressekonferansene.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Les mer

Flere saker fra Journalisten

Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter. «Gidske Olivia Anderson var ikke et ønsket barn.» Slik starter Alf Ole Ask og Elin Sørsdahls bok ...
Journalisten 28.09.2023
Amedia og Schibsted har signert en intensjonsavtale for å sikre videre distribusjon av papiraviser og pakker, seks dager i uken, i en så stor geografi ...
Journalisten 27.09.2023
Document brøt Vær varsom-plakatens punkt 4.3 om å vise respekt for menneskers egenart og etnisitet.
Journalisten 27.09.2023
Avisa Norge IDAG ble felt av Pressens Faglige Utvalg (PFU) da utvalget behandlet to klager mot samme artikkel i avisa under møtet onsdag 27. ...
Journalisten 27.09.2023
Avisa Nordland gikk fri i Pressens Faglige Utvalg (PFU) onsdag, etter å ha bli klaget inn av tre medlemmer av Rødt Bodø.
Journalisten 27.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt