Handikapnytt
19.10.2017
Du er utrolig fotogen! Veldig bra! Blikket i kameraet nå! Jeg vil at du smiler med øynene! Hold blikket!
Fotografen fyrer av anerkjennende kommentarer i nesten like rask takt som pekefingeren hamrer mot utløserknappen. Objektivet fokuserer på Amir Hashanis sterke øyne. Fotograf og modell er begge i sitt ess når de danser pardans med det varme sollyset som strømmer gjennom løvverket i hagen. Det lukter allerede av tidlig høst, fargene er i ferd med å få et gyllent skjær.
Amir er selvbevisst nok til å vite hva han er god for.
- Folk sier ofte til meg: Så kjekk du er! Det er jeg selvfølgelig glad for å høre. Men de sier det bare når jeg sitter. Jeg tenker: Hvis jeg er kjekk når jeg sitter, hvorfor kan jeg ikke være kjekk når jeg står eller går?
Amirs velbrukte rullator er plassert utenfor bilderamma. Uten den kan han stå og posere, men det er vanskeligere å gå, i hvert fall i den viltvoksende hagen bak blokka der han bor i Oslo. Balansen er ikke alltid på lag. Rullestol bruker han bare når han skal langt og trenger å bevege seg fort.
- Jeg liker best å gå, jeg, sier 27-åringen.
Kick å være annerledes
Amir har hatt flere modelloppdrag, men å være fotomodell er verken målet eller drømmen. Det er skuespiller han vil være. Han har hatt statistoppdrag, og han har stått på scenen på Rogaland Teater i rollen som ungen i Peer Gynt, regissert av Kjersti Horn.
Neste etappemål er å komme inn på skuespillerlinjen ved Westerdahls - Oslo School of Arts, Communication and Technology. Han har prøvd før og kommet seg gjennom flere audition-runder, så han har trua på at han vil lykkes.
Amir har likevel ingen problemer med å innse at han ikke gjør det enkelt for seg selv med et slikt yrkesvalg. Teaterverdenen er full av hindringer, både fysiske og holdningsmessig.
- Jeg har hatt en profil på en database for statister. Der har jeg skrevet at jeg har CP, men det er ikke alle som leser så langt før de ringer. Når jeg forteller dem om rullatoren, sier de at de må komme tilbake til meg. Men jeg hører aldri noe igjen, forteller Amir.
- Der og da forbanner du CP-en når sånt skjer. Men egentlig, for å være ærlig, er jeg glad for at jeg har den. Jeg liker å være litt spesiell, å være annerledes. Det gir meg et kick, sier han med et smil.
Vurdert etter det ytre
Det er ikke bare funksjonsnedsettelsen som gjør Amir «litt spesiell». Den Kosovo-fødte 27-åringen har muslimsk innvandrerbakgrunn. Og han er homofil. Tre minoritetsidentiteter på én gang. Ofte i konflikt med hverandre.
- Det kan være tøft. Særlig å være muslim og homofil er vanskelig. Og noen ganger kan det være vanskelig å ha CP og å være homofil også. Særlig når du skal finne deg en kjæreste. I homoverdenen er det veldig viktig å se bra ut, å være perfekt. Du blir nesten bare vurdert ut fra det ytre. Det indre betyr nesten ingenting, forteller han.
Amir har opplevd flere ganger å bli nektet adgang på s
Gå til medietAmir er selvbevisst nok til å vite hva han er god for.
- Folk sier ofte til meg: Så kjekk du er! Det er jeg selvfølgelig glad for å høre. Men de sier det bare når jeg sitter. Jeg tenker: Hvis jeg er kjekk når jeg sitter, hvorfor kan jeg ikke være kjekk når jeg står eller går?
Amirs velbrukte rullator er plassert utenfor bilderamma. Uten den kan han stå og posere, men det er vanskeligere å gå, i hvert fall i den viltvoksende hagen bak blokka der han bor i Oslo. Balansen er ikke alltid på lag. Rullestol bruker han bare når han skal langt og trenger å bevege seg fort.
- Jeg liker best å gå, jeg, sier 27-åringen.
Kick å være annerledes
Amir har hatt flere modelloppdrag, men å være fotomodell er verken målet eller drømmen. Det er skuespiller han vil være. Han har hatt statistoppdrag, og han har stått på scenen på Rogaland Teater i rollen som ungen i Peer Gynt, regissert av Kjersti Horn.
Neste etappemål er å komme inn på skuespillerlinjen ved Westerdahls - Oslo School of Arts, Communication and Technology. Han har prøvd før og kommet seg gjennom flere audition-runder, så han har trua på at han vil lykkes.
Amir har likevel ingen problemer med å innse at han ikke gjør det enkelt for seg selv med et slikt yrkesvalg. Teaterverdenen er full av hindringer, både fysiske og holdningsmessig.
- Jeg har hatt en profil på en database for statister. Der har jeg skrevet at jeg har CP, men det er ikke alle som leser så langt før de ringer. Når jeg forteller dem om rullatoren, sier de at de må komme tilbake til meg. Men jeg hører aldri noe igjen, forteller Amir.
- Der og da forbanner du CP-en når sånt skjer. Men egentlig, for å være ærlig, er jeg glad for at jeg har den. Jeg liker å være litt spesiell, å være annerledes. Det gir meg et kick, sier han med et smil.
Vurdert etter det ytre
Det er ikke bare funksjonsnedsettelsen som gjør Amir «litt spesiell». Den Kosovo-fødte 27-åringen har muslimsk innvandrerbakgrunn. Og han er homofil. Tre minoritetsidentiteter på én gang. Ofte i konflikt med hverandre.
- Det kan være tøft. Særlig å være muslim og homofil er vanskelig. Og noen ganger kan det være vanskelig å ha CP og å være homofil også. Særlig når du skal finne deg en kjæreste. I homoverdenen er det veldig viktig å se bra ut, å være perfekt. Du blir nesten bare vurdert ut fra det ytre. Det indre betyr nesten ingenting, forteller han.
Amir har opplevd flere ganger å bli nektet adgang på s


































































































