Arkitektur N
28.10.2022
Småhus i tre utgjør en stor andel av norske boliger, 40 % av alle boliger bygget i perioden mellom 1940 og 1990 hører til denne kategorien (SSB 2022).
Det er etter hvert stort behov for renovering av denne bygningsmassen, både for å legge til rette for nye hverdagsliv og preferanser og for å oppgradere husenes teknisk standard. De fleste trehusene fra denne perioden er standardiserte kataloghus, og fra et arkitektonisk perspektiv ble mange av boligtypene kritisert på grunn av manglende stedstilpasning og estetiske kvaliteter (bl.a. Schmidt & Wilhjelm 1999; Wergeland 2015). Over tid har likevel det enkle formspråket, skalaen og nøkternheten som preget spesielt de første tiårene i perioden, i større grad blitt verdsatt (bl.a. Jørgensen & Martens 1996; Wågø m.fl 2018).
Eneboliger og andre småhus bygget i tre står for halvparten av energibruken i bygninger i Norge (SSB, 2020). Energioppgradering av disse boligene vil derfor gi et betydelig bidrag til å nå det nasjonale sparemålet på 10 TWh/år for bygninger innen 2030 (Olje- og energidepartementet, 2016). Også EUs bygningsenergidirektiv (2018/844)1 understreker betydningen av energioppgradering av eksisterende bygningsmasse, et tema som har fått forsterket aktualitet denne vinteren med økte energipriser og krigen i Ukraina som dystert bakteppe.
Tidligere forskning viser at det er mulig å oppnå en funksjonell og teknisk standard på høyde med dagens forskrifter og krav (Zundel & Stieß 2011; Risholt 2013; Lien et al., 2017). Likevel ligger vi langt etter nasjonale og internasjonale målsetninger på området (Broers et al 2019). Selv om Norge er i verdenstoppen når det gjelder hvor mye penger vi bruker på oppussing av egne hus, omfatter mindre enn halvparten av alle renoveringsprosjekter (0,5 % rehabiliteringsrate) samtidig en omfattende energioppgradering (0,2 % rehabiliteringsrate) (Bjørnstad 2015).
Det er derfor stort behov for kunnskap som kan bidra til at tiltak som fører til redusert energibruk i eksisterende boliger blir en naturlig del av oppgraderinger av eldre småhus.
Dette har vært utgangspunkt for forskningsprosjektet «Energioppgradering av småhus i tre til nesten nullenerginivå» (OPPTRE)2 som denne artikkelen baserer seg på. Målet har vært å foreslå et nivå for renovering av boliger til nesten nullenergibygg (nZEB som beskrevet i EU Direktiv 2018/844) og samtidig identifisere drivere og barrierer for energioppgradering. Fokus på arkitektonisk kvalitet og bokvalitet var vesentlig, både for å styrke boligeiernes motivasjon, og for å gjøre energioppgradering mer interessant og attraktivt for arkitekter.
En sentral aktivitet i prosjektet var gjennomføringen av en arkitektkonkurranse der seks team utarbeidet løsninger for energioppgradering av seks typiske eksempler på småhus i tre fra 19501990. Resultatene fra arkitektkonkurransen dannet grunnlag for videre analyser av bygningstekniske løsninger (Time m.fl., 2022), ventilasjonsløsninger (Heide m.fl. 2021), klimagassutslipp (Skaar m.fl., 2022), kostnader for renovering til nZEB-nivå (Moschetti m.fl., 2021) og nye forretningsmodeller og virkemidler (Kvellheim m.fl., 2019). I tillegg til selve konkurranseforslagene, ble det gjennomført intervjuer med arkitektteam, boligeiere, partnere i prosjektet og eksterne eksperter.
I denne artikkelen vil vi presentere og diskutere de arkitektoniske løsningene som er valgt for de seks eksemplene, og vise hvordan de har svart på målene i forskningsprosjektet. Deretter vil vi se løsningene opp mot det som kommer fram gjennom intervjuene om boligeiernes ønsker og preferanser, og identifisere målkonflikter som framkommer. Men først vil vi kort oppsummere hva vi vet fra tidligere forskning om sentrale drivere og barrierer for energioppgradering, og beskrive mer i detalj hvordan arkitektkonkurransen var organisert og ble gjennomført.
Drivere og barrierer for energioppgradering - hva vet vi fra tidligere forskning?
Mye av forskningen relatert til energioppgradering av eksisterende bygningsmasse omhandler teknologiske løsninger. I de senere årene har fokus i større grad vært rettet mot boligeierens rolle, spesielt for selveide småhus der eiernes motivasjon er avgjørende for at gode og energieffektive tiltak faktisk blir gjennomført (Liu et al 2021).
Det å spare energi er i seg selv ikke en avgjørende motivasjonsfaktor for å sette i gang oppgraderingsprosjekter (Vlasova & Gram-Hanssen 2014). Hovedmotivasjoner er knyttet til forbedret komfort og inneklima (Mortensen m. fl. 2014), et generelt behov for oppussing, å spare strøm og få lavere strømregning og til slutt ønsker om å få mer plass og en planløsning tilpasset nye behov (Thomsen & Hauge 2014; Mortensen m. fl. 2016;). Ønsket om å forbedre arkitektur og estetikk spiller også inn, selv om det ikke er avgjørende for å sette i gang en renovering (Mortensen m. fl., 2014; Sunikka-Blank & Galvin, 2016). Danske forskere finner at økonomiske vurderinger kan være det som avgjør om et prosjekt gjennomføres eller ikke (Mortensen m.fl., 2014). Andre poengterer at kostnader bare er ett av mange momenter som inngår i et mer komplekst samspill av drivere og barrierer: unrealistic renovation policies tend to focus on rational economic reasons for thermal retrofits and fail to understand other values such as aesthetics or the idea of homemaking and are thus failing to take into consideration the complexities of owner-occupied houses" (Sunikka-Blank & Galvin, 2016:100).
Flere forskere peker på betydningen av kunnskap og informasjon (Thomsen & Hauge, 2014), og også det å ha tillit til bransjeaktører og leverandører (Broers m. fl. 2019; de Wilde 2019; Zaunbrecher m. fl. 2021). Selv om arkitektur, estetikk og bedre planløsning nevnes som viktige momenter, er det likevel få forskere som spesifikt nevner at arkitekter kan spille en viktig rolle i energioppgradering. Et unntak her er Sunikka-Blank & Galvin (2016) som peker på at arkitekter er blant dem som kan oppnå en nyansert forståelse for boligeiernes spesifikke behov, noe som har vist seg å være vesentlig for å lykkes med energioppgraderinger. Konkurranse som forskningsmetode.
OPPTRE benyttet en eksperimentell forskningstilnærming ved å organisere en arkitektkonkurranse som en metode for både å utvikle innovative løsninger og for å skape en situasjon der eierne av seks boliger ble en del av designprosessen sammen med et team bestående av arkitekter, byggmestre og energi- og klimarådgivere. Intensjonen bak konkurransen var ikke bare å utvikle optimale arkitektoniske og tekniske løsninger, men også å bygge kunnskap og kapasitet hos aktørene. Huseierne ble inkludert for å gi et «realistisk bakteppe» til konkurransen, gjennom at husene deres ble brukt som konkrete eksempler og for å tydeliggjøre spesifikke behov og preferanser. Boligeierne oppga også et budsjettanslag for oppgraderingen som arkitektteamene skulle forholde seg til. Selve konkurranseelementet var et poeng i seg selv, siden vi antok at det ville skape en ekstra motivasjon hos deltakerne til å finne innovative løsninger.
Det å la en arkitektkonkurranse inngå som en del av forskningsmetoden i prosjektet, innebærer en anerkjennelse av at kunnskapsutvikling innenfor arkitektfaget også skjer gjennom praksis, ikke bare på praksis eller for praksis (Frayling, 2003; Till, 2007). Deltakerne i arkitektteamene var medforskere i prosjektet, ved at de utviklet konkrete løsningsforslag som i seg selv inngår i svarene på forskningsspørsmålene. Samtidig inngikk både teamenes erfaringer og forslagene de utarbeidet i det empiriske grunnlaget for forskernes videre analyser.
Gjennomføring av arkitektkonkurransen.
OPPTREs arkitektkonkurranse ble gjennomført i perioden september 2019 til juni 2020. Boligene og boligeierne ble valgt ut basert på en åpen utlysning publisert sommeren 2019. Eiere av hus fra perioden 1950-1990 med behov for oppgradering, ble invitert til å melde inn huset sitt til en arkitektkonkurranse med overskriften «Vinn en arkitekt», der målet var å kombinere energioppgradering med økt bokvalitet, lavt karbonavtrykk og lave kostnader.
Mer enn 160 huseiere
Gå til medietEneboliger og andre småhus bygget i tre står for halvparten av energibruken i bygninger i Norge (SSB, 2020). Energioppgradering av disse boligene vil derfor gi et betydelig bidrag til å nå det nasjonale sparemålet på 10 TWh/år for bygninger innen 2030 (Olje- og energidepartementet, 2016). Også EUs bygningsenergidirektiv (2018/844)1 understreker betydningen av energioppgradering av eksisterende bygningsmasse, et tema som har fått forsterket aktualitet denne vinteren med økte energipriser og krigen i Ukraina som dystert bakteppe.
Tidligere forskning viser at det er mulig å oppnå en funksjonell og teknisk standard på høyde med dagens forskrifter og krav (Zundel & Stieß 2011; Risholt 2013; Lien et al., 2017). Likevel ligger vi langt etter nasjonale og internasjonale målsetninger på området (Broers et al 2019). Selv om Norge er i verdenstoppen når det gjelder hvor mye penger vi bruker på oppussing av egne hus, omfatter mindre enn halvparten av alle renoveringsprosjekter (0,5 % rehabiliteringsrate) samtidig en omfattende energioppgradering (0,2 % rehabiliteringsrate) (Bjørnstad 2015).
Det er derfor stort behov for kunnskap som kan bidra til at tiltak som fører til redusert energibruk i eksisterende boliger blir en naturlig del av oppgraderinger av eldre småhus.
Dette har vært utgangspunkt for forskningsprosjektet «Energioppgradering av småhus i tre til nesten nullenerginivå» (OPPTRE)2 som denne artikkelen baserer seg på. Målet har vært å foreslå et nivå for renovering av boliger til nesten nullenergibygg (nZEB som beskrevet i EU Direktiv 2018/844) og samtidig identifisere drivere og barrierer for energioppgradering. Fokus på arkitektonisk kvalitet og bokvalitet var vesentlig, både for å styrke boligeiernes motivasjon, og for å gjøre energioppgradering mer interessant og attraktivt for arkitekter.
En sentral aktivitet i prosjektet var gjennomføringen av en arkitektkonkurranse der seks team utarbeidet løsninger for energioppgradering av seks typiske eksempler på småhus i tre fra 19501990. Resultatene fra arkitektkonkurransen dannet grunnlag for videre analyser av bygningstekniske løsninger (Time m.fl., 2022), ventilasjonsløsninger (Heide m.fl. 2021), klimagassutslipp (Skaar m.fl., 2022), kostnader for renovering til nZEB-nivå (Moschetti m.fl., 2021) og nye forretningsmodeller og virkemidler (Kvellheim m.fl., 2019). I tillegg til selve konkurranseforslagene, ble det gjennomført intervjuer med arkitektteam, boligeiere, partnere i prosjektet og eksterne eksperter.
I denne artikkelen vil vi presentere og diskutere de arkitektoniske løsningene som er valgt for de seks eksemplene, og vise hvordan de har svart på målene i forskningsprosjektet. Deretter vil vi se løsningene opp mot det som kommer fram gjennom intervjuene om boligeiernes ønsker og preferanser, og identifisere målkonflikter som framkommer. Men først vil vi kort oppsummere hva vi vet fra tidligere forskning om sentrale drivere og barrierer for energioppgradering, og beskrive mer i detalj hvordan arkitektkonkurransen var organisert og ble gjennomført.
Drivere og barrierer for energioppgradering - hva vet vi fra tidligere forskning?
Mye av forskningen relatert til energioppgradering av eksisterende bygningsmasse omhandler teknologiske løsninger. I de senere årene har fokus i større grad vært rettet mot boligeierens rolle, spesielt for selveide småhus der eiernes motivasjon er avgjørende for at gode og energieffektive tiltak faktisk blir gjennomført (Liu et al 2021).
Det å spare energi er i seg selv ikke en avgjørende motivasjonsfaktor for å sette i gang oppgraderingsprosjekter (Vlasova & Gram-Hanssen 2014). Hovedmotivasjoner er knyttet til forbedret komfort og inneklima (Mortensen m. fl. 2014), et generelt behov for oppussing, å spare strøm og få lavere strømregning og til slutt ønsker om å få mer plass og en planløsning tilpasset nye behov (Thomsen & Hauge 2014; Mortensen m. fl. 2016;). Ønsket om å forbedre arkitektur og estetikk spiller også inn, selv om det ikke er avgjørende for å sette i gang en renovering (Mortensen m. fl., 2014; Sunikka-Blank & Galvin, 2016). Danske forskere finner at økonomiske vurderinger kan være det som avgjør om et prosjekt gjennomføres eller ikke (Mortensen m.fl., 2014). Andre poengterer at kostnader bare er ett av mange momenter som inngår i et mer komplekst samspill av drivere og barrierer: unrealistic renovation policies tend to focus on rational economic reasons for thermal retrofits and fail to understand other values such as aesthetics or the idea of homemaking and are thus failing to take into consideration the complexities of owner-occupied houses" (Sunikka-Blank & Galvin, 2016:100).
Flere forskere peker på betydningen av kunnskap og informasjon (Thomsen & Hauge, 2014), og også det å ha tillit til bransjeaktører og leverandører (Broers m. fl. 2019; de Wilde 2019; Zaunbrecher m. fl. 2021). Selv om arkitektur, estetikk og bedre planløsning nevnes som viktige momenter, er det likevel få forskere som spesifikt nevner at arkitekter kan spille en viktig rolle i energioppgradering. Et unntak her er Sunikka-Blank & Galvin (2016) som peker på at arkitekter er blant dem som kan oppnå en nyansert forståelse for boligeiernes spesifikke behov, noe som har vist seg å være vesentlig for å lykkes med energioppgraderinger. Konkurranse som forskningsmetode.
OPPTRE benyttet en eksperimentell forskningstilnærming ved å organisere en arkitektkonkurranse som en metode for både å utvikle innovative løsninger og for å skape en situasjon der eierne av seks boliger ble en del av designprosessen sammen med et team bestående av arkitekter, byggmestre og energi- og klimarådgivere. Intensjonen bak konkurransen var ikke bare å utvikle optimale arkitektoniske og tekniske løsninger, men også å bygge kunnskap og kapasitet hos aktørene. Huseierne ble inkludert for å gi et «realistisk bakteppe» til konkurransen, gjennom at husene deres ble brukt som konkrete eksempler og for å tydeliggjøre spesifikke behov og preferanser. Boligeierne oppga også et budsjettanslag for oppgraderingen som arkitektteamene skulle forholde seg til. Selve konkurranseelementet var et poeng i seg selv, siden vi antok at det ville skape en ekstra motivasjon hos deltakerne til å finne innovative løsninger.
Det å la en arkitektkonkurranse inngå som en del av forskningsmetoden i prosjektet, innebærer en anerkjennelse av at kunnskapsutvikling innenfor arkitektfaget også skjer gjennom praksis, ikke bare på praksis eller for praksis (Frayling, 2003; Till, 2007). Deltakerne i arkitektteamene var medforskere i prosjektet, ved at de utviklet konkrete løsningsforslag som i seg selv inngår i svarene på forskningsspørsmålene. Samtidig inngikk både teamenes erfaringer og forslagene de utarbeidet i det empiriske grunnlaget for forskernes videre analyser.
Gjennomføring av arkitektkonkurransen.
OPPTREs arkitektkonkurranse ble gjennomført i perioden september 2019 til juni 2020. Boligene og boligeierne ble valgt ut basert på en åpen utlysning publisert sommeren 2019. Eiere av hus fra perioden 1950-1990 med behov for oppgradering, ble invitert til å melde inn huset sitt til en arkitektkonkurranse med overskriften «Vinn en arkitekt», der målet var å kombinere energioppgradering med økt bokvalitet, lavt karbonavtrykk og lave kostnader.
Mer enn 160 huseiere
