Det er bare ei igjen. Bonden på Bjerkeng står i grinda med kraftfôrbøtta i hånda. I 16 unormale Troms-varmegrader løper avløser Cecilie Dahl Karlsen sikksakk oppi bakken for å hanke inn den siste løpsvillige sinkua.
- Jeg skulle egentlig bare innom her en snartur, smiler hun.
HESTEJENTECecilie er oppvokst i Namsos, og i ungdommen var drømmen å bli veterinær.
- Dyr har alltid ligget hjertet mitt nært. Jeg gjennomførte landbrukspraksis for å kunne komme inn på Veterinærhøgskolen, men da den tid kom, passet ikke fagkombinasjonen min med inntakskravene, forteller hun.
Turen gikk derfor sør-vestover til folkehøgskole i Sogn og Fjordane, med hest i fokus. Etter endt skoleår fortsatte hun å jobbe på skolen, og hesteinteressen har hun fortsatt.
- Jeg er sikker på at jeg har igjen for det i avløserjobben min. Hestefolk er ofte gode på å observere dyr og spotte sykdomstegn, særlig med tanke på halthet. Kall oss gjerne litt hysteriske, smiler hun.
I jula for 16 år siden reiste Cecilie til Tromsø for å feire sammen med sin far. Hun kom seg aldri derifra.
- Jeg møtte en hyggelig fyr da vet
