Ren Mat
23.06.2017
Rabarbraplanten har en fascinerende fortid, en absolutt nåtid og kanskje en fremtid i din hage eller potte. Den var og er en ettertraktet plante til medisinsk bruk, en gammeldags prydplante, og en sunn og spesiell matplante, avlet frem med en særegen og pikant smak. Sesongen er ikke så kort som du kanskje tror!
DET FINNES et område i England som kalles rabarbratriangelet. Før 2. verdenskrig produserte dette området 90 prosent av all innendørs dyrket rabarbra som ble konsumert i verden. Området strakk seg fra Wakefield til Leeds og Bradford. Etter krigen ble mer eksotiske varer som bananer og ananas mer tilgjengelige i Europa, og rabarbraen som matplante mistet mye av sin popularitet. Planten hadde sørget for nyttige C-vitaminer gjennom en lang krig også, så folk hadde antagelig fått nok for en stund.
Men rabarbraen har fått en renessanse. Historiene om dyrking i mørke kjellere, i seg selv et lite under, er løftet frem gjennom sosiale medier og verdens beste kokker har tatt stenglene i bruk på nye og finurlige måter. De lager pulver som smakstilsetter, på Maaemo lager de en kald olje av roten og på Noma laget de en fantastisk rabarbramousse.
Til fet mat gir rabarbraen en velkommen syre som tilbehør, og som dessert er grøt eller suppe en årlig høydare i mange familier. Kanskje har vi også gått litt lei av de eksotiske og importerte smakene og i større grad begynt å verdsette de utrolige smakene som gror her, lokalt, hjemme hos oss selv.
RABARBRA FRA Wakefield fikk status som beskyttet råvare i 2010, og selv om produksjonen er langt mindre enn i stenglenes glansdager er det stor aktivitet fra januar til mars, nå i et område mellom Wakefield, Morley og Rothwell. Wakefield har også en rabarbrafestival - noe de for øvrig har i flere land; i USA, Australia, Canada og Japan i juni, i England er den i mars. I Norge gikk den eneste bedriften som virkelig satset stort på rabarbra, Fuhrs vinkjeller i Grimstad, inn for noen år siden.
Produksjonen i rabarbratrianglet er så interessant at mange reiser hit nettopp for å oppleve den mystiske dyrkingen. I mørke, fuktige kjellere ligger rabarbrarøtter som ikke skal ha lys. Utsettes de for lys trer fotosyntesen inn, og stenglene blir grønne, harde og ikke så smakfulle. De besøkende, og de som høster stenglene, bruker stearinlys som lyskilde for ikke å forstyrre dem. I mangel av lys får rabarbraen en delikat rosa farge. Forced rhubarb kaller de denne dyrkingsmetoden som forlenger sesongen med flere måneder.
RABARBRA ER en gammel og hardfør staude, teknisk sett en grønnsak, selv om den brukes mest som en frukt. De tidligste nedtegningene kan påvise dens eksistens tilbake til 2700 år f.kr. , til Kina der den ble dyrket til medisinsk bruk. Ved avdelingen for kinesiske studier på universitetet i Stockholm har de kunnet følge historien om rabarbraen gjennom hele 25 dynastislekter som alle har verdsatt og hatt nytte av rabarbraen som medisin. Etter en grensekonflikt med Russland bestemte keiser Qianlong i Qing-dynastiet i 1790 at Europa fikk k
Gå til medietMen rabarbraen har fått en renessanse. Historiene om dyrking i mørke kjellere, i seg selv et lite under, er løftet frem gjennom sosiale medier og verdens beste kokker har tatt stenglene i bruk på nye og finurlige måter. De lager pulver som smakstilsetter, på Maaemo lager de en kald olje av roten og på Noma laget de en fantastisk rabarbramousse.
Til fet mat gir rabarbraen en velkommen syre som tilbehør, og som dessert er grøt eller suppe en årlig høydare i mange familier. Kanskje har vi også gått litt lei av de eksotiske og importerte smakene og i større grad begynt å verdsette de utrolige smakene som gror her, lokalt, hjemme hos oss selv.
RABARBRA FRA Wakefield fikk status som beskyttet råvare i 2010, og selv om produksjonen er langt mindre enn i stenglenes glansdager er det stor aktivitet fra januar til mars, nå i et område mellom Wakefield, Morley og Rothwell. Wakefield har også en rabarbrafestival - noe de for øvrig har i flere land; i USA, Australia, Canada og Japan i juni, i England er den i mars. I Norge gikk den eneste bedriften som virkelig satset stort på rabarbra, Fuhrs vinkjeller i Grimstad, inn for noen år siden.
Produksjonen i rabarbratrianglet er så interessant at mange reiser hit nettopp for å oppleve den mystiske dyrkingen. I mørke, fuktige kjellere ligger rabarbrarøtter som ikke skal ha lys. Utsettes de for lys trer fotosyntesen inn, og stenglene blir grønne, harde og ikke så smakfulle. De besøkende, og de som høster stenglene, bruker stearinlys som lyskilde for ikke å forstyrre dem. I mangel av lys får rabarbraen en delikat rosa farge. Forced rhubarb kaller de denne dyrkingsmetoden som forlenger sesongen med flere måneder.
RABARBRA ER en gammel og hardfør staude, teknisk sett en grønnsak, selv om den brukes mest som en frukt. De tidligste nedtegningene kan påvise dens eksistens tilbake til 2700 år f.kr. , til Kina der den ble dyrket til medisinsk bruk. Ved avdelingen for kinesiske studier på universitetet i Stockholm har de kunnet følge historien om rabarbraen gjennom hele 25 dynastislekter som alle har verdsatt og hatt nytte av rabarbraen som medisin. Etter en grensekonflikt med Russland bestemte keiser Qianlong i Qing-dynastiet i 1790 at Europa fikk k
