Forskerforum
10.06.2024
Det er på tide å anerkjenne at vitenskapelig virksomhet er mangfoldig, slik at dosentstigen får den bredden den fortjener, mener Yngve Nordkvelle.
TEORI OG PRAKSIS: Gjennom utkast til ny forskrift for ansettelse og opprykk i vitenskapelige stillinger og i profesjonsmeldinga ytrer Kunnskapsdepartementet en kritisk brodd mot akademisering av stillinger og utdanninger som skal skape framtidas profesjonsutøvere.
Hva går akademisering ut på? Skepsisen mot en unødig akademisering er uttrykt mange steder, blant annet i Universitets- og høgskolerådets (UHR) veiledninger til institusjoner og søkere til førstelektoropprykk fra snart 20 år tilbake. Anerkjennelsen av at høyere utdanninger ikke alltid er best tjent med doktorgradskompetanse hos lærerne, uttalte de norske universitetsrektorene allerede i 1967, i det som var forløperen til Universitetsrådet. Før den tid var det få som tok doktorgraden, og det var først på 1950-tallet den tok til å bli merkesteinen for den tiltakende akademiske drift - en drift de to nevnte dokumentene skaper undring rundt.
I våre dager er det over 1600 doktorgrader som deles ut årlig, og de om lag 40 prosent av dem som får stillinger i høyere utdanning, har hittil i stor grad fortrengt søkere som kommer fra studiers praksisfelt.
Forskeren vant
De som forsker på doktorander og deres kompetanse, peker på at doktorandenes kvalifikasjoner er snevre og spesialiserte. Philip Altbach har betegnende nok beskrevet doktorgrader som et produkt av folk som er isolert fra o
Gå til medietHva går akademisering ut på? Skepsisen mot en unødig akademisering er uttrykt mange steder, blant annet i Universitets- og høgskolerådets (UHR) veiledninger til institusjoner og søkere til førstelektoropprykk fra snart 20 år tilbake. Anerkjennelsen av at høyere utdanninger ikke alltid er best tjent med doktorgradskompetanse hos lærerne, uttalte de norske universitetsrektorene allerede i 1967, i det som var forløperen til Universitetsrådet. Før den tid var det få som tok doktorgraden, og det var først på 1950-tallet den tok til å bli merkesteinen for den tiltakende akademiske drift - en drift de to nevnte dokumentene skaper undring rundt.
I våre dager er det over 1600 doktorgrader som deles ut årlig, og de om lag 40 prosent av dem som får stillinger i høyere utdanning, har hittil i stor grad fortrengt søkere som kommer fra studiers praksisfelt.
Forskeren vant
De som forsker på doktorander og deres kompetanse, peker på at doktorandenes kvalifikasjoner er snevre og spesialiserte. Philip Altbach har betegnende nok beskrevet doktorgrader som et produkt av folk som er isolert fra o
