Arkitektur N
06.12.2018
Fehn og Norberg-Schulz er ikke lenger definerende for AHO. Nå søker skolen seg ut mot verden, arbeidslivet og en konkret, kontemporær forståelse av hva det vil si å være arkitekt.
- Forskning og undervisning er ikke adskilt hos oss. Og det handler ikke bare om organiseringen av kursene, men en holdning til måten skolen drives på. Det vi engasjerer oss i skal ikke bare være en refleksjon av AHOs egne verdier, men et åpent og undersøkende møte med faget.
Det sier Thomas McQuillan, leder ved Institutt for arkitektur på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
- Så det er ikke noe problematisk i forholdet mellom forskning og undervisning ved AHO?
- Nei, jeg opplever det ikke slik, for oss er det et fortrinn. Vi har arbeidet på denne måten i syv-åtte år nå, og vi har veldig gode erfaringer.
- Så hvordan fungerer samarbeidet mellom forskning og læring i praksis?
- På ulike vis. Men ledetråden er at studentene deltar i produksjon av forskningen, mens pågående resultater informerer studentenes arbeider. La oss bruke Wood/Be/Better som eksempel, sier McQuillan.
Wood/Be/Better er et forskningsprosjekt som handler om hvordan tre kan erstatte stål, betong og mur i store urbane prosjekter. Prosjektet er et samarbeid mellom AHO, Norges Miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) samt flere skogforskningsmiljøer. Målet er å se på alt fra brann og råte til statiske egenskaper og hva det faktisk vil si å bruke et tradisjonelt ikke-urbant materiale i en urban kontekst.
- Vi satt opp et MA-kurs som arbeidet direkte opp mot denne problemstillingen, helt konkret med knutepunktutvikling som utgangspunkt. Studentene bidro med arkitektoniske diskusjoner rundt typologi, for eksempel høyt vs. tett og lavt. Samtidig blir de hele tiden foret med resultater fra forskningsprosjektet. Parallelt arbeider to phd-studenter med trebyggeri, ikke som teknikk, men som opplevelse.
Andre eksempler er våre studier i vern, slik som konkurransen om nytt regjeringskvartal, der vi deltok sammen med fem andre kommersielle
Gå til medietDet sier Thomas McQuillan, leder ved Institutt for arkitektur på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
- Så det er ikke noe problematisk i forholdet mellom forskning og undervisning ved AHO?
- Nei, jeg opplever det ikke slik, for oss er det et fortrinn. Vi har arbeidet på denne måten i syv-åtte år nå, og vi har veldig gode erfaringer.
- Så hvordan fungerer samarbeidet mellom forskning og læring i praksis?
- På ulike vis. Men ledetråden er at studentene deltar i produksjon av forskningen, mens pågående resultater informerer studentenes arbeider. La oss bruke Wood/Be/Better som eksempel, sier McQuillan.
Wood/Be/Better er et forskningsprosjekt som handler om hvordan tre kan erstatte stål, betong og mur i store urbane prosjekter. Prosjektet er et samarbeid mellom AHO, Norges Miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) samt flere skogforskningsmiljøer. Målet er å se på alt fra brann og råte til statiske egenskaper og hva det faktisk vil si å bruke et tradisjonelt ikke-urbant materiale i en urban kontekst.
- Vi satt opp et MA-kurs som arbeidet direkte opp mot denne problemstillingen, helt konkret med knutepunktutvikling som utgangspunkt. Studentene bidro med arkitektoniske diskusjoner rundt typologi, for eksempel høyt vs. tett og lavt. Samtidig blir de hele tiden foret med resultater fra forskningsprosjektet. Parallelt arbeider to phd-studenter med trebyggeri, ikke som teknikk, men som opplevelse.
Andre eksempler er våre studier i vern, slik som konkurransen om nytt regjeringskvartal, der vi deltok sammen med fem andre kommersielle
