Den gamle loven definerte vitenskapelig uredelighet som «forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis». I den nye loven er «god vitenskapelig praksis» erstattet med «anerkjente forskningsetiske normer». Kunnskapsdepartementet holder fast ved at dette er en språklig endring. Mange er etter hvert uenige i at dette stemmer. Med ny lov er dessuten nå institusjonene selv pålagt å granske alle saker som faller inn under lovens definisjon.
Advarer mot juridifisering
- Vitenskapelig uredelighet er et forskningsetisk begrep, og det bør egentlig forbli forskningsetisk, sier jussprofessor Ole-Andreas Rognstad, som innledet under DNVA-møtet.
Hans hovedbudskap var å advare mot en juridifisering av forskningsetikken. - Sammenblandingen av juridiske og forskningsetiske normer i uredelighetsbegrepet skaper forvirring, mener Rognstad.
- Forskningsetikkloven burde tilrettelagt for akademias egne forskningsetiske vurderinger av dette. For hvis man gjør det til juss, da blir det juss.
- Er vi der allerede, er det jussen som gjelder nå? - Vi er veldig nær. Jeg mener det er utenkelig at institus
