Fagpressenytt

Statistisk Sentralbyrå anslår at i 2040 vil det være dobbelt så mange 80-åringer som i dag, altså en økning fra 220 000 til 440 000 (5). Norge mangler i dag nok helsepersonell til å møte utfordringene ved det økende antall eldre (1, 4), og rekruttering og utdannelse av kompetente helsefagarbeidere er blitt en presserende oppgave (1, 2, 4). Norge har over relativt kort tid tatt imot en stor migrantbefolkning fra i alt 220 land (6). Migrantene har i all hovedsak vært yngre men- nesker, men nå begynner de første immigrant- gruppene å bli eldre og trenge tilrettelagte helse- og omsorgstjenester (4, 7, 8). Samtidig har offentlige helse- og omsorgstjenester i økende grad blitt bemannet («bekvinnet») med personer med innvandrerbakgrunn. I 2017 sto innvan- drere for ett av seks årsverk i de kommunale omsorgstjenestene (9). Helse- og omsorgs- personell med minoritetsbakgrunn er således en stor ressurs. I Kompetanseløft 2010 presiseres ønsket om å rekruttere flere personer med inn- vandrerbakgrunn til helsesektoren (10), og i tråd med dette gis det nå fylkeskommunale tilskudd til tiltak som kan bidra til at flere fremmed- språklige kvalifiserer seg som helsefagarbeidere. Men det viser seg at innvandrerbefolkningen ofte møter hindringer ved inngangen til arbeidslivet og i arbeidsmiljøet (11). De kan mangle tilstrekkelige norskkunnskaper og de kan ha mindre kjennskap til arbeidsliv og eldreomsorg. Dette kan skape utfordringer.
a. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse b. Universitetet i Sørøst-Norge c. OsloMet - Storbyuniversitetet I 2009 fikk en midt-norsk kommune støtte til å starte en treårig helsefagarbeiderutdanning til- rettelagt for minoritetsspråklige. Samtlige som fullførte utdanningen ble engasjert i kommunale stillinger, primært i eldreomsorgen. Etter en stund ble det rapportert om utfordringer på arbeidsplassene. Disse var særlig knyttet til språk, begrepsforståelse og kommunikasjon, men også til deltakelse i samspill med kolleger, pasienter og brukere. Ressurssenteret ved skolen og fagledelsen i kommunen ønsket tiltak som kunne bedre inkluderingen av helsefagarbeiderne, og som samtidig var kompetansehevende. Denne artikkelen bygger på en studie om deltakernes erfaringer med kommunens tiltak, kalt Minoritets ABC (Min. ABC).1 ADeBnCa-kotupepllleækroimnmguenne noghaMddien.ti dAlBigCere gjen- nomført ABC-opplæring, en virksomhetsintern opplæring i eldreomsorg for ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester (12, 13). Denne opp- læringen finansieres av Helsedirektoratet og driftes av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. I ABC-opplæringen organiseres helse- og omsorgspersonell i grupper på seks til åtte stykker på tvers av fagbakgrunn, stilling og tilsettingsforhold. Hver gruppe har en gruppe- leder. De møtes månedlig over en periode på ett år. Før hvert gruppemøte leser de et faghefte, og i møtet prioriteres refleksjon og diskusjon om- kring temaet, eksemplene og oppgavene i heftet. Hvert halvår samles alle til fagseminar. Et ABC-bevis utstedes når opplæringen er gjen- nomført. Å ha gjennomgått et ABC-opplegg viser seg å resultere i økt jobbtilfredshet (14).I 2015 søkte den midtnorske kommunen om fylkeskommunalt tilskudd til å gjennomføre et pilotprosjekt kalt Min. ABC. I prosjektet skulle de minoritetsspråklige og nyutdannede helse- fagarbeiderne systematisk inkluderes i ABC- opplæringen. Målet var tredelt: å bedre språk- forståelse, styrke sosiale og faglige nettverk og heve kompetanse. To minoritetsspråklige per- soner ble inkludert i hver ABC-gruppe. Disse fikk utdelt en lommeordbok med ord og uttrykk fra helse- og omsorgstjenestene (15), samt tilbud om lesestøtte fra skolen. Videre ble ABC- gruppeledere med bachelorutdanning valgt ut på forhånd, og disse deltok på fire samlinger om gruppeprosesser og fagteorien i Eldre- omsorgens ABC ABC- gruppelederne delAtoldkrinogg såogpåometsortog.- timers undervisningsopplegg om språk- og kultur- kunnskap. ABC-gruppene ble deretter gjen- nomført som vanlig. OAvmi asltt u3d4 ideenlt aokge rme ieMtoind. eAnBC deltok 23 i et kvalitativt prosjekt i regi av Nasjonal kompe- tansetjeneste for aldring og helse. Prosjektet skulle belyse deltakernes erfaringer med Min. ABC. Det ble foretatt intervjuer i fire fokus- grupper (med seks, fem, tre og tre deltakere), ett gruppeintervju (med to deltakere) og fire individuelle intervjuer. Seks deltakere var minoritetsspråklige og var samlet i en egen fokusgruppe for å kunne snakke åpent om sine erfaringer. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd, skrevet ut ordrett, og analysert i henhold til Corbin og Strauss' metode (16). ADeBltCa-kderenletavakreurnniseosn teprofasirtiivnegtiel rM in. ABC, og de fleste uttalelsene var svært pos