TØNSBERG: Bente Bjelland mistet 95 prosent av synet sitt etter en brannulykke da hun var 23 år. Med fem prosent synsevne består den visuelle verden av lys og vage former. I hverdagen kommer hun seg greit rundt. Da er det verre med det digitale universet. Bjelland er en sterk kvinne, som gjerne vil klare seg selv. Det å ha orden og oversikt over økonomien er viktig. Mobiltelefonen er en viktig følgesvenn og brukes til mye. Mobilbank fungerer derimot svært dårlig.
- Det er veldig rotete lagt opp, med mye informasjon. Det gjør det vanskelig å finne frem. Voiceoveren leser heller ikke opp alt, og da blir det vanskelig å få oversikt over hva jeg faktisk får vite og hva som ikke leses opp, sier Bjelland. Voiceoveren er et hjelpemiddel på telefonen som leser opp det som står på skjermen.
Hun holder telefonen opp, rett foran ansiktet og viser hvordan hun finner frem mobilbanken.
- Den er blå og ligger rett ved siden av den gule Snapchatten, forklarer hun.
Hun åpner nettbanken. Voiceoveren forteller med hurtig stemme om de ulike kontoene.
- Det er én ting å få oversikt over hvor mye penger det er på kontoen, det er noe helt annet når jeg skal inn og betale regninger. Lange kid-numre som leses opp som milliardbeløp gjør det helt håpløst. Ofte må jeg be folk om hjelp. Det synes jeg er dumt, for jeg er opptatt av å klare meg selv. Å be om hjelp til enkle banktjenester, gjør at jeg føler meg hjelpeløs.
IKKE LETT: Bildet til høyre illustrerer hva Bente Bjelland ser når hun åpner nettbanken.
FÅR HJELP AV ANDRE
Løsningen blir at hun får hjelp med å legge inn ting av andre, men gjør operasjonene med BankID selv.
- Jeg vet at jeg skal være forsiktig med egne koder, så jeg passer godt på, sier hun.
- Hvordan burde dette vært løst?
- Alle er så opptatt av design, og det prioriteres gjerne foran tilgjengelighet. Ting kan se bra ut, men det hjelper ikke meg når jeg skal løse mine bankoppgaver. Jeg ønsker en nettbankløsning som gjør at jeg kan klare dette selv, og det bør ikke være så vanskelig å få til. I dag gruer jeg meg hver gang jeg skal inn på nettbanken, sier Bjelland, som heller ikke er fornøyd med Vipps.
- Når jeg skal taste inn min personlige kode, leser ikke voiceoveren opp hvilke tall jeg taster inn. Da er det vanskelig å vite om jeg har truffet riktig. Det går sånn passe for meg som ser litt, men for helt blinde blir det veldig vanskelig.
KJENT PROBLEM
Bente Bjelland er ikke den eneste med synshemning som sliter med bruk av digital bank. Dette er et velkjent problem hos Blindeforbundet.
- Dette er en veldig aktuell problemstilling hos oss. Svært mange blinde og svaksynte er komfortable med den digitale verden og de digitale løsningene hos banker og forsikringsselskaper. Samtidig er det en stor gruppe som synes dette er vanskelig, og som foretrekker den personlige kontakten, slik det var tidligere, sier Per Inge Bjerknes, generalsekretær i Blindeforbundet.
Han ser at det er en del barrierer innebygd i de eksisterende nettbankløsningene.
- Den største utfordringen er vanskelige og uoversiktlige menyvalg. Jo flere valg og jo mer informasjon det er på en side, jo vanskeligere blir det. Hvis det er mange menyer og undermenyer er det større sjanse for ikke å henge med, og det blir mange trinn som kan gå galt. Brukerne ender opp med å ikke se valgene man kan gjøre, fordi skjermleser og leselister ikke henger med. Sidene bør også ha god kontrast, slik at det er lettere for svaksynte å kunne bruke det synet de faktisk har, sier Bjerknes.
OVER EN HALV MILLION SLITER
Er det et problem at en blind bruker sliter med å bruke nettbanken? I seg selv er det ikke et problem at én bruker synes digital bank er vanskelig. Verre er det når det blir mange. Og det er det. Faktisk har 600 000 nordmenn såpass liten og smal digital erfaring at de kan ha problemer med å bruke digitale tjenester. Det viser en undersøkelse gjennomført av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere Kompetanse Norge) på oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I undersøkelsen har man kartlagt befolkningens bruk av internett og digitale verktøy, grunnleggende digitale ferdigheter, behov og hindringer for å utvikle digitale ferdigheter og ønsker om opplæring.
Ganske mange som har en høy terskel for å ta i bruk slike tjenester.
Camilla Ulven Søgård
- Resultatet viser at det mangles tilstrekkelig digital kompetanse til å utøve de kravene som stilles i arbeidslivet og på andre arenaer. Det er en stor utfordring så lenge stadig flere produkter og tjenester krever at man behersker det digitale. Det er også grunn til å tro at mange av disse vil slite med å kunne bruke digitale bank- og forsikringstjenester, sier Camilla Ulven Søgård, seniorrådgiver hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
MANGE UTENFOR: 20 prosent av befolkningen synes det er vanskelig med digital ID. - Det er ganske mange som har en høy terskel for å ta i bruk slike tjenester, sier Camilla Ulven Søgård. (Foto: Sverre Chr. Jarild)
VANSKER MED DIGITAL ID
Undersøkelsen viser at en del av befolkningen har manglende erfaring med grunnleggende digitale oppgaver man ofte møter når man skal bruke digitale tjenester, som å finne frem på nettsider, bruke nettskjema og bruke digital ID. Rundt 20 prosent av befolkningen har ingen eller liten erfaring med å bruke digital ID. Blant dem over 60, er andelen 44 prosent.
- Det er ganske mange som har en høy terskel for å ta i bruk slike tjenester, sier Søgård, som også understrek
