«Medienes aktive rolle under pandemien har gitt seg utslag i klager på avslag i innsyn i dokumenter fra forvaltningen», står det i årsmeldingen.
Gjengangertema
- Noe av årsaken til økningen i 2020 er nok klager på avslag på innsyn i koronarelaterte dokumenter. Samtidig vet vi at en del skyldes sen saksbehandling og manglende svar på innsynsbegjæringer, sier sivilombudsmann Hanne Harlem til Journalisten.
Hun tror en kombinasjon av hyppige innsynsbegjæringer i koronarelaterte dokumenter, og en usikkerhet hos forvaltningen rundt behandlingen av noen av disse, kan ligge bak økningen.
Og én faktor går stadig igjen i klagesakene som ender hos Sivilombudsmannen:
- Det er påtakelig at saksbehandlingstid er et gjentakende tema, enten det gjelder første runde med innsynsbegjæring eller klagebehandlingen. Det er tydelig at det loven sier om saksbehandlingstid, er vanskelig for forvaltningen å overholde, sier Harlem.
Stabilt tall på kritikk
Trenden i antall saker om offentlighet og innsyn har ellers vært nedadgående de siste årene, etter et toppår i 2017 med 286 saker:
I 2018 behandlet ombudet 223 saker, og i 2019 altså kun 191 saker.
Tross svingninger i antall saker, har antallet saker som har endt med kritikk holdt seg bemerkelsesverdig stabilt: Mellom 29 og 35 saker for hvert år mellom 2016 og 2020.
Sivilombudsmannen har til oppgave å sikre at det i offentlig forvaltning «ikke øves urett mot den enkelte borger», og behandler hvert år flere klagesaker fra journalister om avslått innsyn.
Det totale antallet klager til Sivilombudsmannen er jevnt stigende; fra rundt 3000 i 2015 til rundt 4000 i fjor.
Image-text:
Hanne Harlem tiltrådte som sivilombudsmann tidlig i 2020, et år som så en stigning i innsynssaker.
Foto: Heiko Junge / NTB
