Fagpressenytt

... Optikerstudentene kom fra hele landet, noen dro tilbake til sine hjemsteder og alle fant sine egne veier å gå. Hvordan har veien vært og hva gjør fire av dem i dag? KRISTIN AABØ
Som ferdig utdannet optiker for 20 år siden, gikk Kristin rett ut i butikkjobb. Jobben den gang bestod av refraksjonering og generell kundebehandling. Hun gjorde også mye verkstedarbeid som lodding av ødelagte briller og «sveising» av plastbriller.

- Det var stas den dagen vi fikk synsfeltapparat. I dag er synsfeltapparat, OCT og funduskamera nærmest standard utstyr i de fleste optometriske praksiser, har jeg inntrykk av. Faget utvikler seg, utdanningen endrer seg, og det stilles stadig høyrere krav til optikere slik at mye av dette utstyret er viktige verktøy for å gjøre en god undersøkelse. Apparatene i seg selv er ikke til hjelp om ikke optikerne kan tolke de bildene/ målingene de får, så igjen er det viktig med kursing og god opplæring.
Kristin tok senere en mastergrad i Sydney, Australia årene 2001/2002. Dette synes hun har vært verdifullt på ulike måter.

- Under mastergraden hadde jeg et «small research project» om orto-K linser og ble veldig gira på den type korreksjonsmetode. Jeg har aldri drevet med det siden, trolig fordi jeg ikke hadde tilgang på topograf de første årene etter at jeg kom tilbake. Vi lærte mye om øyets patologi og generell patologi som har betydning for øyet, og vi hadde ellers en god del innleveringer i de ulike emnene. Den kliniske delen hadde jeg i Hyderabad, India i mai 2002. Da hospiterte jeg på LV Prasad Eye Institute, og det var utrolig fascinerende og lærerikt.
Den største gevinsten med masteren var nok innføringen i øyets patologi, medikamentlære (både diagnostisk og terapeutisk) og ikke minst å bli bedre i engelsk. Det har jeg hatt mye glede av.

I dag bor hun med mann og to barn i Tønsberg og jobber som optiker på Sentralsykehuset i Vestfold (SiV).

- Da jobben på øyeavdelingen ble ledig for omtrent 12 år siden, kunne jeg ikke la være å søke. Jeg hadde drømt om en slik jobb, fordi jeg trodde det ville passe meg. Det gjør det også!

Hvordan ser en vanlig dag på jobb ut for deg?

Dagen starter med morgenmøte klokka 07.45. Første pasient kommer 08.20, og så er jeg som regel ferdig klokka 15.15. Jeg har stort sett 30-40 minutter per pasient, og undersøker i hovedsak barn i førskolealder, psykisk utviklingshemmede og pasienter med aldersrelatert macula degenerasjon. Jeg har også ukes-kontroller etter kataraktoperasjoner.

Hva synes du om utviklingen i bransjen?

Det er viktig at faget og bransjen utvikler seg. Det at det stilles høyere krav til optikere om å avdekke mulig patologi, vurdere førerkortsaker og få til godt tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell, gjør at vår arbeidshverdag er utfordrende og spennende, men også litt skremmende. Ansvaret vokser og det kan oppleves komfortabelt for noen og altfor krevende for andre. Forhåpentligvis finner hver og en sin plass hvor de trives.

Hva bør NOF fokusere videre på?
Jeg synses NOF gjør en formidabel jobb, og i disse dager er det stort fokus på barn og syn, noe som ligger mitt hjerte nær!