Utdanning
11.11.2016
Sensuren i norsk skriftlig er problematisk i sin nåværende form.
Bakgrunnen for at jeg skriver dette innlegget, er at jeg de to siste årene har opplevd at karakterene til avgangsklassen min på videregående trinn 3 (vg3) har gått dramatisk mye ned på eksamen i forhold til standpunkt i norsk hovedmål. Men i norsk sidemål gikk de mye mindre ned, der var resultatene i klart større grad som ventet. Andre år har klasser gjort det bedre enn ventet, uten at jeg kan se hvorfor dette har skjedd. Ved vår skole vurderes tentamener anonymt, slik at vi ikke vet hvem som har skrevet tekstene vi leser (navnene får vi etterpå). Dette er gjort for en mest mulig nøytral vurdering. Det er, slik jeg ser det, ingen logisk grunn til at elevene skulle gå så mye ned i karakter, og det er lite sannsynlig at nærmere 30 elever går på en kollektiv kollaps samme dag.
Jeg har nemlig også vært sensor ved eksamen i norsk hovedmål og sidemål tolv ganger og har sensurert over 2000 eksamener. Jeg har regnet på det og funnet ut at jeg har et snitt som er 0,14 over mine 24 medsensorer, noe som tyder på at jeg er litt, men ikke veldig, snill. Innenfor disse tallene er det store variasjoner.
En del sensorer er veldig strenge, i så stor grad at man kan lure på om de er ute etter �
Gå til medietJeg har nemlig også vært sensor ved eksamen i norsk hovedmål og sidemål tolv ganger og har sensurert over 2000 eksamener. Jeg har regnet på det og funnet ut at jeg har et snitt som er 0,14 over mine 24 medsensorer, noe som tyder på at jeg er litt, men ikke veldig, snill. Innenfor disse tallene er det store variasjoner.
En del sensorer er veldig strenge, i så stor grad at man kan lure på om de er ute etter �


































































































