Landet hadde inntil nylig en av Sør-Øst-Asias raskest voksende økonomier. Men demonstrasjoner, masse-streiker og «forstyrrelser av offentlige tjenester og kritiske samfunnsfunksjoner» som banktjenester, logistikk og internett er del av et komplekst årsaksbilde som nå for alvor setter Myanmars økonomi på prøve, mener Verdensbankens analytikere.
Det påpekes at ringvirkninger av militærkuppet kommer i tillegg til at koronapandemien allerede hadde rammet Myanmars økonomi hardt - og analytikerne fremholder at det må forventes en økning i antall fattige.
Dystre FN-spådommer
Opp mot 3,4 millioner mennesker kan rammes av sult i år, ifølge Verdens matvareprogram (WFP), og FNs utviklingsprogram (UNDP) har lagt frem prognoser hvor det anslås at de samlede virkningene av militært styre og en pandemi ute av kontroll kan tvinge nesten halvparten av Myanmars befolkning ut i fattigdom innen vi skriver 2022.
Dét betyr opp mot 27 millioner mennesker.
- Vi jobber nå med å finne ut hvordan alt dette vil påvirke befolkningen, og hvem som vil bli hardest rammet, sier WFPs Myanmar-direktør Stephen Anderson til Bistandsaktuelt.
På telefon fra Yangon forteller landdirektøren at WFP allerede før kuppet planla å yte hjelp til mer enn en million mennesker i år, hovedsakelig i konfliktfylte delstater som Shan, Rakhine, Kachin.
- Nå planlegger vi å betjene minst 3,4 millione
