BUSKAP
17.09.2018
Årets tørkesommer har gitt storfebøndene over store deler av Sør-Norge store utfordringer med sterkt reduserte grovfôravlinger og spørsmålene er mange. Er det lønnsomt å kjøpe dyrt fôr? Er det ikke bedre å slakte ut dyr? Har jeg egentlig råd til å kjøpe alt dette fôret?
Det er viktig at en tar en kritisk gjennomgang av den besetningen en har. Melkekyr som melker lite, dyr en sliter med å få drektige, kviger som ikke tar seg, okser med lav tilvekst og så videre er det viktig å få solgt unna. Salg av dyr som medfører reduksjon av produksjon skal en ha spesielle grunner for å gjøre. De aller fleste finner en løsning med innkjøp av fôr og de kan opprettholde produksjonen. Men er det økonomi i å gjøre det? Noen synes kanskje kraftfôrregningene har vært store nok som de har og at resterende «regningsbunke» er høy nok. Ja, dessverre så vil kraftfôrregningene i år bli enda høyere eller i alle fall komme enda oftere. I tillegg vil de fleste få utgifter til kjøp av surfôr og halm. Er det da ikke bedre å redusere besetningen?
Kjøp av fôr
Størrelsen på fôrkjøp vil i denne fôringssesongen bli vesentlig høyere enn tidligere år. Noen klarer seg med å øke kjøpet av ordinært kraftfôr, eventuelt bytte til et mer fiberrikt kraftfôr (grovfôrerstatter) eller kombinere vanlig kraftfôr og grovfôrerstatter. Mange må i tillegg kjøp grovfôr i form av surfôr eller halm. Prisen på grovfôr varierer svært mye, og fraktkostnaden er en viktig kostnad. Det er svært få som i år klarer å kjøpe grovfôr til en lavere pris enn kraftfôr. Det vil si at kraftfôr for de fleste vil være det rimeligste alternativet. Fra et økonomisk ståsted bør en da bruke så mye kraftfôr som mulig og kun nødvendig mengde grovfôr. Stikk motsatt av hva vi fleste på Østlandet har hatt fokus på tidligere år.
Hva er nødvendig mengde grovfôr?
Hvor mye grovfôr må en ha - hva er nødvendig mengde? Det er behov for grovfôr til å opprettholde drøvtygging og et godt nok vommiljø, blant annet for å ivareta dyrevelferd og en effektiv fôrnyttelse. Hvor mye dette er, avhenger av flere faktorer og her er det viktig å ta utgangspunkt i egen og kollegers erfaringer, rådgivere og fagpersoner hos kraftfôrindustrien. Da vil en også få tips til praktiske løsninger. Det er i alle fall gode erfaringer med 50 prosent kraftfôr (tørrstoffnivå) i melkeproduksjon og hele 80 prosent til ungdyr.
Lønnsomt å kjøpe fôr for å opprettholde produksjonen?
Så le
Gå til medietKjøp av fôr
Størrelsen på fôrkjøp vil i denne fôringssesongen bli vesentlig høyere enn tidligere år. Noen klarer seg med å øke kjøpet av ordinært kraftfôr, eventuelt bytte til et mer fiberrikt kraftfôr (grovfôrerstatter) eller kombinere vanlig kraftfôr og grovfôrerstatter. Mange må i tillegg kjøp grovfôr i form av surfôr eller halm. Prisen på grovfôr varierer svært mye, og fraktkostnaden er en viktig kostnad. Det er svært få som i år klarer å kjøpe grovfôr til en lavere pris enn kraftfôr. Det vil si at kraftfôr for de fleste vil være det rimeligste alternativet. Fra et økonomisk ståsted bør en da bruke så mye kraftfôr som mulig og kun nødvendig mengde grovfôr. Stikk motsatt av hva vi fleste på Østlandet har hatt fokus på tidligere år.
Hva er nødvendig mengde grovfôr?
Hvor mye grovfôr må en ha - hva er nødvendig mengde? Det er behov for grovfôr til å opprettholde drøvtygging og et godt nok vommiljø, blant annet for å ivareta dyrevelferd og en effektiv fôrnyttelse. Hvor mye dette er, avhenger av flere faktorer og her er det viktig å ta utgangspunkt i egen og kollegers erfaringer, rådgivere og fagpersoner hos kraftfôrindustrien. Da vil en også få tips til praktiske løsninger. Det er i alle fall gode erfaringer med 50 prosent kraftfôr (tørrstoffnivå) i melkeproduksjon og hele 80 prosent til ungdyr.
Lønnsomt å kjøpe fôr for å opprettholde produksjonen?
Så le
