Fagpressenytt

Rett under står sitatet fra barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp): «Nytten for den enkelte vil være at tilbudene de trenger i hverdagen, vil være bedre koordinert enn i dag. Når du kommer til det offentlige, er det et ønske om at det bare skal være én dør. » Så ser jeg uttalelsen fra fagpolitisk leder i FFO, Berit Therese Larsen: «Dette er en festdag! » Da blir jeg litt redd for hva en tilsynelatende uforbeholden støtte til begrepet «én dør» kan bety.
Vi husker at samme begrep svevde rundt før Nav-reformen: «Én dør». Det festet seg et inntrykk av at alle måtte innom mange dører. Men mange av oss hadde relativt enkle saker og hadde uansett bare én dør å gå igjennom.
Er det meningen at jeg skal gå inn gjennom én dør og få ordnet en tilpasset bil, en rullestol, bygge om huset, skaffe meg BPA, og få habilitering når behovet melder seg? Siden ingen har akkurat de samme behovene som meg, betyr det at det må sitte et tilnærmet univ