Årskonferansen ble avholdt på Gamle museet i Oslo 28. mars, 2019.
FEK-direktør Espen Engh åpnet årskonferansen og takket komitémedlemmene for innsatsen. - Norge skal leve av resultatene av forskningen i årene fremover. Vi er helt avhengige av at den forskningsetiske kvaliteten er god. Alle må ha tillit til forskning. God forskningsetikk er kanskje det viktigste elementet for å bygge denne tilliten. - Årskonferansen er et av våre viktigste møtepunkter for å bidra til samarbeid mellom komiteene. I dag skal vi høre fra ulike komiteer, og vi skal jobbe sammen i grupper for å bidra til samhandling. Et av de faglig prioriterte temaene i år er stordata. Dette er midt i blinken for FEK, både fordi det er viktig samfunnsmessig, men også fordi det er egnet for samarbeid på tvers. I forskningssammenheng kan stordata gi oss innsikter som ikke er mulige å oppnå på andre måter. Samtidig kan stordata være knyttet til særlige forskningsetiske problemstillinger, som verdighet og respekt for den enkelte, rettferdighet, tilgang til data, eierskap til data, kvalitetskontroll og mye annet. - FEK er i ferd med å lage en fagrapport om stordata som også inkluderer KI. Vi håper på refleksjoner og innspill fra dere alle, som vi kan gjøre oss nytte av i rapporten.
Daglig leder i Decisions Jørgen Solberg var invitert for å fortelle om møteverktøyet komiteene nå har tatt i bruk, blant annet for å redusere oversendelse av dokumenter i e-post. Solberg forklarte selskapets visjon om bedre møter: - Alle har en overdreven tro på evnen til å ta beslutninger i møter. Når man er stresset, får den impulsive komponenten for mye spillerom i beslutningsprosessene. Vi ønsker å bidra til at den analytiske komponenten fremmes. Han ga en kort innføring i verktøyet, slik det er brukt av komiteene så langt, og tilleggsfunksjoner som kan tas i bruk. Det kom innspill om at det er behov for bedre mulighet til å legge inn kommentarer i dokumentene, samt at tilgangen til agenda må være enkel over tid. Det kom også spørsmål om mulighet til å lage et dokumentbibliotek. Decisions og sekretariatet tar innspillene med i det videre arbeidet.
Om forskningsetikk i søknader til Forskningsrådet
Avdelingsdirektør Nina Hedlund i Forskningsrådet snakket om Etikk i Forskningsrådets utlysninger.
- Vi har gått fra 17 søknadstyper til sju, og vi har endret vurderingskriteriene til å bli overordnet for Forskningsrådets søknadstyper som sådan. Søknadene vurderes etter tre kriterier: Forskningskvalitet, virkninger og effekter, gjennomføringsevne. Etikkdefinisjonen som legges inn i søknadene er ikke endret. Vi ber om at søker gjør rede for relevante etiske spørsmål, og søknader blir vurdert ut fra det. Vi er opptatt av at prosjekter skal holde en høy etisk standard. Hovedansvaret for dette ligger hos forskere og organisasjonen, det er også kontraktsfestet.
Hun forklarte nærmere hva de legger i begrepet etikk: - Vi har nedfelt i kontrakten og de generelle vilkårene at man i prosessen skal ta stilling til om det er etiske problemstillinger knyttet til prosjektet. Det skal også være originalt arbeid, ikke plagiat eller stofftyveri. - Tidligere var etikk et seleksjonskriterium sammen med blant annet miljøkonsekvenser og kjønnsbalanse. Denne vurderingen ble oftest gjort at administrasjonen og/eller programstyrene. Nå er det en del av «excellencevurderingen», og vurderingen blir gjort av våre eksterne eksperter. Ekspertene får tilgang til all informasjon de trenger for å gjøre vurderingene.
I malen for prosjektbeskrivelse står det nå hva som kreves inkludert, forklarte Hedlund. - Er det noen etiske utfordringer å ta hensyn til? Beskriv hvordan disse vil bli håndtert. Tidligere var dette et såkalt haleheng, nå er det inkludert i hoveddelen. - Når vi har innført de nye vurderingskriteriene har vi skjelet mye til EU og hvordan de gjør det i ERC-søknadene og tidels også i Horizon 2020. EU har en etikkvurdering i etterkant av innvilgelse - søkere får innvilget, forutsatt at etisk analyse blir godkjent. Vi har vurdert de