Det store flertallet av verdens ungdommer bor i utviklingsland. Hvordan har pandemien påvirket deres hverdag og framtidsutsikter?
Bistandsaktuelt har snakket med ungdommer i sju land.
Lise Josefsen Hermann
Men i begynnelsen av pandemien i mars i fjor flyttet hun med familien sin. De dro ut på landet til et sted som heter La Rampla, for å leve mer isolert og unngå å bli smittet.
Men de hadde ikke sett for seg at de skulle bli der i flere måneder. En kompliserende faktor var at den strenge lockdownen også førte til et transportforbud.
«Vi var redde for å bli syke i Riberalta. Jeg hørte på nyhetene at folk døde på gata, og jeg ble redd. Det er virkelig trist. Mange jeg kjenner er døde. Onkelen min døde i september»
I La Rampla bodde Keila med foreldrene sine, to mindre søsken, tre tanter, to onkler, en fetter og bestemoren. Oppholdet på landsbygda betydde at Keila og de andre barna i familien stort sett ikke hadde tilgang til den digitale undervisningen som ble innført de fleste andre steder i verden på grunn av koronaen.
- Jeg hadde bare skriveboka mi, det var det eneste, sier hun.
- Noen ganger hadde vi tilgang til en dårlig internettforbindelse via telefonen. Onkelen min satte på aggregatet én gang om dagen for at vi skulle kunne lade opp telefonene våre. Forbindelsen ble brutt flere ganger, det var vanskelig å høre det som ble sagt og jeg forsto ikke helt hva undervisningen gikk ut på.
Smarttelefonen som Keila brukte, tilhørte tanten hennes, Danitza Glarza Lino. De var fire barn i familien som skulle dele på telefonen både til den digitale undervisningen og leksene.
- Noen ganger, når de fikk tilsendt en zoom-lenke, kom ikke lenken fram før timen var over. Vi måtte stå ute på veien for å prøve å få nettforbindelse. Og til tider måtte fire stykker bruke telefonen på én gang. Da måtte vi skrive ned leksene på et papir, mens én av de andre kunne bruke telefonen til undervisning, forteller tanten.
Familien møtte også økonomiske utfordringer under lockdownen. - Da vi var i La Rampla fisket vi mye, ja, vi levde faktisk på fisk i den perioden. Vi spiste pacu og sardiner, sier Keila.
Bolivia er det landet i Latin-Amerika med dårligst internettilgang, ifølge FN. Av landets fattigste femtedel er det kun 3 pr
