Arkitektur N
29.04.2016
Det nyåpnede biblioteket i Sølvberget kulturhus er en av Stavangers få ikke-kommersielle møteplasser. KAPs prosjekt arbeider på lag med det eksisterende bygget, og den oppfinnsomme møbleringen gjør "Biblå" til et sted for alle. -Dette sier mye om verdiene som ligger til grunn for samfunnet vårt, sier Alexandria Algard.
Sølvberget Bibliotek, eller "Biblå" som det kalles på stavangersk slang, har gjennomgått en renessanse etter ombyggingen av førsteetasjen i Lund og Slaattos kulturhus fra 1987. "En revolusjon i hodene på folk om hva et bibliotek kan være", sier Marit Egaas, kulturhussjef ved Sølvberget Kulturhus.
Tallenes tale
Hvis man skal la tallene argumentere for suksessen, så steg altså bibliotekets årlige besøkstall fra 740 000 i 2013 før ombyggingen, til over 1,2 millioner besøkende i 2014, etter nyåpningen i januar samme år. Dette folkebiblioteket i Stavanger sentrum kan altså vise til over ti besøk per innbygger i året. Til sammenlikning ligger landsgjennomsnittet på rett over fire. "En mye større suksess enn vi hadde drømt om", sier Egaas.
Men hva ligger bak suksessen? Er det stavangerske folk så bokhungrige? Er det arkitekturen som står for tiltrekningspotensialet? Eller er det bibilioteket som har gjenoppfunnet seg selv i så stor grad at det kan forklare den voldsomme økningen i besøkstall?
Et romskip
Sett fra luften, på satelittbilder, likner kulturhuset Sølvberget et romskip som har forvillet seg inn blant de små hvite trehusene i Stavanger sentrums kronglete middelaldergater. Både i størrelse og i sin regularitet står det strukturalistiske bygget i sterk kontrast til omgivelsene. Det er så langt fra en middelaldersk gatestruktur og norsk trehusby det er mulig å komme, men på underlig vis gjør det urbane grepet likevel bygget til en naturlig del av helheten. Det er et vennlig romskip, og etter 30 år på stedet hører det liksom til der. KAPs ombyggingsprosjekt tilbakefører i høy grad byggets førsteetasje til det som var en av Lund & Slaattos hovedtanker, nemlig at interiøret skulle være en forlengelse av byens gater; en del av selve byveven.
En dagligstue i byen
Ifølge KAPs beskrivelse av prosjektet var deres mål todelt: å åpne huset for omgivelsene og koble det bedre på byen, og å åpne opp biblioteket mot resten av huset. Biblioteket skulle være som en forlengelse av det private hjem inn i en offentlig sfære - et sted i byen der alle kunne føle seg hjemme. KAPs prosjekt arbeider på lag med det eksisterende bygget og arkitekten har fra starten av vært bevisst på biblioteket som en av byens få ikke-kommersielle møteplasser.
Gå til medietTallenes tale
Hvis man skal la tallene argumentere for suksessen, så steg altså bibliotekets årlige besøkstall fra 740 000 i 2013 før ombyggingen, til over 1,2 millioner besøkende i 2014, etter nyåpningen i januar samme år. Dette folkebiblioteket i Stavanger sentrum kan altså vise til over ti besøk per innbygger i året. Til sammenlikning ligger landsgjennomsnittet på rett over fire. "En mye større suksess enn vi hadde drømt om", sier Egaas.
Men hva ligger bak suksessen? Er det stavangerske folk så bokhungrige? Er det arkitekturen som står for tiltrekningspotensialet? Eller er det bibilioteket som har gjenoppfunnet seg selv i så stor grad at det kan forklare den voldsomme økningen i besøkstall?
Et romskip
Sett fra luften, på satelittbilder, likner kulturhuset Sølvberget et romskip som har forvillet seg inn blant de små hvite trehusene i Stavanger sentrums kronglete middelaldergater. Både i størrelse og i sin regularitet står det strukturalistiske bygget i sterk kontrast til omgivelsene. Det er så langt fra en middelaldersk gatestruktur og norsk trehusby det er mulig å komme, men på underlig vis gjør det urbane grepet likevel bygget til en naturlig del av helheten. Det er et vennlig romskip, og etter 30 år på stedet hører det liksom til der. KAPs ombyggingsprosjekt tilbakefører i høy grad byggets førsteetasje til det som var en av Lund & Slaattos hovedtanker, nemlig at interiøret skulle være en forlengelse av byens gater; en del av selve byveven.
En dagligstue i byen
Ifølge KAPs beskrivelse av prosjektet var deres mål todelt: å åpne huset for omgivelsene og koble det bedre på byen, og å åpne opp biblioteket mot resten av huset. Biblioteket skulle være som en forlengelse av det private hjem inn i en offentlig sfære - et sted i byen der alle kunne føle seg hjemme. KAPs prosjekt arbeider på lag med det eksisterende bygget og arkitekten har fra starten av vært bevisst på biblioteket som en av byens få ikke-kommersielle møteplasser.
