Felling av hjortevilt er nøye regulert gjennom kvoter, både i form av antall tillatt felte dyr, og spesifisert på kjønn og alder. Samtidig åpnes det ofte for å skyte et mindre dyr på kvoten for et voksent dyr. Har du kvote på voksen okse, er det lov å skyte piggokse eller kalv i elgskogen. Har du kvote på en bukk, tildeles den gjerne som fritt dyr i villreinfjellet.
På mitt eget elgjaktlag er vi alltid optimister foran jakta. Har vi rett på okse, vil vi gjerne ha en voksen okse og ikke en åring - de første dagene
Har vi rett på et ungdyr, vil vi ha et ungdyr og ikke kalv, for å få mer kjøtt. Slike beslutninger er ofte bestemt før jakta er i gang. Men etter noen dager uten felling av «det perfekte dyret», snur fort stemningen.
Da er plutselig enhver okse god nok, og selv en kalv gir jo mye mer kjøtt enn ingen felling i det hele tatt. Pang. For vi risikerer jo ikke å få fylt kvoten! Og helst vil vi heller komme i gang med rådyr- og harejakt. Dessuten begynner kona å bli misfornøyd med all denne jaktinga. «Blir dere aldri ferdig?!»
Tid er en faktor for om man velger å skyte eller ikke, men er det viktig nok til at vi kan måle det?
Firer på krava
Å få data på jegeres valg er vanskelig. Perfekte data eksisterer ikke, men de fleste jegere i Norge er kjent med at man fyller ut antall sette og skutte dyr for hver dag gjennom jakta.
Vi var en gruppe forskere som brukte disse dataene til å analysere hvordan sannsynligheten for å skyte en set
