I skolen
05.11.2016
Ifølge læreplanen i kroppsøving (2016) skal alle elever ved norske skoler «Trene på og utøve danser fra ungdomskulturer og andre kulturer, og sammen med medelever skape enkle dansekomposisjoner». Mange lærere er skeptiske.
De kvier seg til den pålagte danseundervisningen. Resultatet er at kravet om dans kokes ned til en eller maks to timer polonesetripping tvers over gymsalen. Med tanke på skolens årlige skoleball kan denne øvelsen være god å ta med seg, men trinnene tilfredsstiller neppe læreplanen. En lærers negative holdning til dans kan dessuten lett smitte over på elevene.
Ut på gulvet, foran speilet
Paradoksalt nok er speilingen av andres bevegelse, holdninger og følelsesliv en del av dansens vesen. Når læreren gruer seg til dansetimen, smitter det nesten automatisk over på elevene.
Eva Bjoner Horwitz, ansatt på det Karolinska instituttet innledet i september årets Dansebiennal i Stockholm, som var den femte i rekken og ble arrangert av Institutet Dans i skolan i samarbeid med Moderna Museet, Västerholm friskola, Piteå kommune, Skellefteå kommune og Luleå tekniske universitet. Der ble nettopp dansens posisjon i skolen debattert.
- I dansen ligger et potensial til å gi elevene større selvtillit og opplevelsen av mestring, sa forskeren og fortsatte: - Dansen gir dem evne til å forstå seg selv og andre. Rent fysiologisk er dansen med på å koble venstre og høyre hjernehalvdel og øker kreativ tenkning. Dansen gjør at vi håndterer stress på en bedre måte, gjør oss mer motstandsdyktige. Så hvorfor danser vi ikke da mer?
En dusj oxytocin
For Eva Bjoner Horwitz har det vært svært tøft å forsvare en doktoravhandling innen medisin med utgangspunkt i dans. Nå har hjerneforskningen og rene kvalitative resultater hjulpet
Les opprinnelig artikkelUt på gulvet, foran speilet
Paradoksalt nok er speilingen av andres bevegelse, holdninger og følelsesliv en del av dansens vesen. Når læreren gruer seg til dansetimen, smitter det nesten automatisk over på elevene.
Eva Bjoner Horwitz, ansatt på det Karolinska instituttet innledet i september årets Dansebiennal i Stockholm, som var den femte i rekken og ble arrangert av Institutet Dans i skolan i samarbeid med Moderna Museet, Västerholm friskola, Piteå kommune, Skellefteå kommune og Luleå tekniske universitet. Der ble nettopp dansens posisjon i skolen debattert.
- I dansen ligger et potensial til å gi elevene større selvtillit og opplevelsen av mestring, sa forskeren og fortsatte: - Dansen gir dem evne til å forstå seg selv og andre. Rent fysiologisk er dansen med på å koble venstre og høyre hjernehalvdel og øker kreativ tenkning. Dansen gjør at vi håndterer stress på en bedre måte, gjør oss mer motstandsdyktige. Så hvorfor danser vi ikke da mer?
En dusj oxytocin
For Eva Bjoner Horwitz har det vært svært tøft å forsvare en doktoravhandling innen medisin med utgangspunkt i dans. Nå har hjerneforskningen og rene kvalitative resultater hjulpet
