Arkitektur N
17.11.2017
Mari Skogland og Elisabeth Søiland har studert forskjellene mellom to ulike bransjer: arkitekter og bankansatte/meglere.
Dagens bybilde er i endring med sentrumsdød som et stadig mer relevant fenomen. Normalsituasjonen, slik vi kjenner den, har vært at bybildet består av butikker, kafeer, frisørsalonger, restauranter etc. Dette er tradisjonelt sett på som næringsvirksomheter som bidrar til liv i byen. Men når næring flytter ut, blir stadig flere butikklokaler stående tomme og alternativ bruk må vurderes. Rapporten "Levende by" (2016), utgitt av Norsk senter for arkitektur og design, har satt et spesielt fokus på problemstillingen.
Som en konsekvens har kontorer som ligger på gateplan blitt et mer vanlig fenomen. For noen bedrifter kan den økte synligheten tenkes å innebære et markedsføringspotensiale og lettere tilgjengelighet for kunder. Samtidig vil beliggenheten på gateplan bidra til en annerledes arkitektonisk og sosial opplevelse.
Opplevelsen av å jobbe i kontorer på gateplan kan dermed være kompleks og bestå av flere elementer som interagerer med hverandre. I denne studien har vi tatt et miljøpsykologisk og sosiomaterielt utgangspunkt ved å legge vekt på de ansattes opplevelse av arkitekturen på bakkeplan som meningssskapende. For å undersøke hva slags faktorer som påvirker de ansattes opplevelse har vi studert kontorer i to ulike bransjer - arkitekter og bankansatte/meglere.
I lys av det visuelle og estetiske nærmiljøet
Menneskets grunnleggende estetiske behov er et viktig arkitektonisk utgangspunkt. Miljøpsykologene Rachel og Steven Kaplan (Kaplan, Kaplan, & Brown, 1989) beskriver fire grunnleggende estetiske preferanser bestående av: 1) sammenheng, 2) kompleksitet, 3) leselighet og 4) mystikk. Sammenheng og leselighet henger sammen med forståelse og kunnskap om omgivelsene, mens kompleksitet og mystikk knyttes til menneskets nysgjerrighet og behov for å utforske omgivelsene. Arbeidslokaler på gateplan kan på grunn av nærhet til og økt visuell kontakt med omgivelsene antas å bidra til økt grad av sammenheng og leselighet, men også øke nærmiljøets kompleksitet og mystikk.
Samtidig som denne forskningen peker på grunnleggende estetiske behov hos mennesker, kan man også se at estetiske preferanser påvirkes av hvilke forventninger til og forforståelse man har av omgivelsene. Forskningen på estetiske preferanser har vist at det finnes systematiske forskjeller mellom hvordan arkitekter oppfatter og vurderer omgivelsene sine og hvordan ikke-arkitekter gjør det (Devlin & Nasar, 1989). Ulike arbeidsgrupper kan derfor oppleve det å jobbe på gateplan på ulikt vis.
Vi kan også se på estetiske preferanser, for eksempel for utsikt, som levninger fra en tid hvor urmennesket var nødt til å ha oversikt over omgivelsene sine for å oppdage truende dyr i nærheten (Appleton, 1975). Oversikt over aktiviteter i nærmiljøet vil i et slikt perspektiv kunne bidra til trygghetsfølelse og økt opplevelse av kontroll.
Mer spesifikt tyder kontorforskning på at utsikt til natur har positiv effekt på ansattes helse og psykologiske velvære (Aries, Veitch, & Newsham, 2010; Farley & Veitch, 2001). Vi vet imidlertid lite om hvordan utsikt til et urbant gatebilde påvirker ansatte. Noen studier har indikert at ansatte ser ut til å foretrekke utsikt til natur framfor utsikt til urbant miljø (Aries et al. , 2010).
Urban utsikt kan også se ut til å ha mindre restorativ effekt på stress enn utsikt til naturelementer (Ulrich et al. , 1991).
Å balansere grad av stimuli
En annerledes måte å tilnærme seg den visuelle opplevelsen av det som skjer utenfor vinduet er å betrakte det som en form for stimuli. For at mennesker skal prestere optimalt, må forholdet mellom stimuli fra omgivelsene og aktivering i hjernen være balansert. For høy grad av stimulering vil resultere i stressreaksjoner (Evans, 1984). I jobbsammenheng kan kompleksiteten av oppgavene som ansatte skal utføre, bestemme hvor mye stimuli de kan tåle (Küller, 1991). Mennesker som utfører rutineoppgaver kan gjerne ha utbytte av å høre på radio, mens de som arbeider med komplekse utregninger kan ha behov for stillhet. I kontorer på gateplan vil stimuleringen fra gatebildet komme i tillegg til det som allerede foregår av visuell og auditiv støy i kontorlokalet. Fra et slikt perspektiv kan stimuli som oppleves gjennom vinduene i et kontor på gateplan enten bidra til at ansatte oppnår en optimal grad av stimulering, eller at de kan bli overstimulert.
Dersom ansatte opplever aktiviteten utenfor vinduet som forstyrrende, truende eller overstimulerende, vil de prøve å gjenopprette balanse gjennom å iverksette mestringsstrategier. Slike mestringsstrategier kan ha positive eller negative konsekvenser på lang sikt, men hjelper på kort sikt til å unngå den opplevde stressoren (Lazarus & Folkman, 1984). I kontorer med store vinduer mot gaten vil ansatte som opplever innsyn som truende prøve å tilsette skjerming for å kontrollere graden av innsyn. En annen form for mestringsstrategi, ofte sett i åpne landskap, vil være å bruke øreklokker for å unngå eventuell støy fra gatemiljøet.
Å jobbe i det sosiale nærmiljøet
Når kontorene er på gateplan består utsikten også av mennesker. I ulike motivasjonsteorier regnes kontakt med andre mennesker som et grunnleggende psykologisk behov (Deci & Ryan, 2008; Maslow, 1943). Til tross
Gå til medietSom en konsekvens har kontorer som ligger på gateplan blitt et mer vanlig fenomen. For noen bedrifter kan den økte synligheten tenkes å innebære et markedsføringspotensiale og lettere tilgjengelighet for kunder. Samtidig vil beliggenheten på gateplan bidra til en annerledes arkitektonisk og sosial opplevelse.
Opplevelsen av å jobbe i kontorer på gateplan kan dermed være kompleks og bestå av flere elementer som interagerer med hverandre. I denne studien har vi tatt et miljøpsykologisk og sosiomaterielt utgangspunkt ved å legge vekt på de ansattes opplevelse av arkitekturen på bakkeplan som meningssskapende. For å undersøke hva slags faktorer som påvirker de ansattes opplevelse har vi studert kontorer i to ulike bransjer - arkitekter og bankansatte/meglere.
I lys av det visuelle og estetiske nærmiljøet
Menneskets grunnleggende estetiske behov er et viktig arkitektonisk utgangspunkt. Miljøpsykologene Rachel og Steven Kaplan (Kaplan, Kaplan, & Brown, 1989) beskriver fire grunnleggende estetiske preferanser bestående av: 1) sammenheng, 2) kompleksitet, 3) leselighet og 4) mystikk. Sammenheng og leselighet henger sammen med forståelse og kunnskap om omgivelsene, mens kompleksitet og mystikk knyttes til menneskets nysgjerrighet og behov for å utforske omgivelsene. Arbeidslokaler på gateplan kan på grunn av nærhet til og økt visuell kontakt med omgivelsene antas å bidra til økt grad av sammenheng og leselighet, men også øke nærmiljøets kompleksitet og mystikk.
Samtidig som denne forskningen peker på grunnleggende estetiske behov hos mennesker, kan man også se at estetiske preferanser påvirkes av hvilke forventninger til og forforståelse man har av omgivelsene. Forskningen på estetiske preferanser har vist at det finnes systematiske forskjeller mellom hvordan arkitekter oppfatter og vurderer omgivelsene sine og hvordan ikke-arkitekter gjør det (Devlin & Nasar, 1989). Ulike arbeidsgrupper kan derfor oppleve det å jobbe på gateplan på ulikt vis.
Vi kan også se på estetiske preferanser, for eksempel for utsikt, som levninger fra en tid hvor urmennesket var nødt til å ha oversikt over omgivelsene sine for å oppdage truende dyr i nærheten (Appleton, 1975). Oversikt over aktiviteter i nærmiljøet vil i et slikt perspektiv kunne bidra til trygghetsfølelse og økt opplevelse av kontroll.
Mer spesifikt tyder kontorforskning på at utsikt til natur har positiv effekt på ansattes helse og psykologiske velvære (Aries, Veitch, & Newsham, 2010; Farley & Veitch, 2001). Vi vet imidlertid lite om hvordan utsikt til et urbant gatebilde påvirker ansatte. Noen studier har indikert at ansatte ser ut til å foretrekke utsikt til natur framfor utsikt til urbant miljø (Aries et al. , 2010).
Urban utsikt kan også se ut til å ha mindre restorativ effekt på stress enn utsikt til naturelementer (Ulrich et al. , 1991).
Å balansere grad av stimuli
En annerledes måte å tilnærme seg den visuelle opplevelsen av det som skjer utenfor vinduet er å betrakte det som en form for stimuli. For at mennesker skal prestere optimalt, må forholdet mellom stimuli fra omgivelsene og aktivering i hjernen være balansert. For høy grad av stimulering vil resultere i stressreaksjoner (Evans, 1984). I jobbsammenheng kan kompleksiteten av oppgavene som ansatte skal utføre, bestemme hvor mye stimuli de kan tåle (Küller, 1991). Mennesker som utfører rutineoppgaver kan gjerne ha utbytte av å høre på radio, mens de som arbeider med komplekse utregninger kan ha behov for stillhet. I kontorer på gateplan vil stimuleringen fra gatebildet komme i tillegg til det som allerede foregår av visuell og auditiv støy i kontorlokalet. Fra et slikt perspektiv kan stimuli som oppleves gjennom vinduene i et kontor på gateplan enten bidra til at ansatte oppnår en optimal grad av stimulering, eller at de kan bli overstimulert.
Dersom ansatte opplever aktiviteten utenfor vinduet som forstyrrende, truende eller overstimulerende, vil de prøve å gjenopprette balanse gjennom å iverksette mestringsstrategier. Slike mestringsstrategier kan ha positive eller negative konsekvenser på lang sikt, men hjelper på kort sikt til å unngå den opplevde stressoren (Lazarus & Folkman, 1984). I kontorer med store vinduer mot gaten vil ansatte som opplever innsyn som truende prøve å tilsette skjerming for å kontrollere graden av innsyn. En annen form for mestringsstrategi, ofte sett i åpne landskap, vil være å bruke øreklokker for å unngå eventuell støy fra gatemiljøet.
Å jobbe i det sosiale nærmiljøet
Når kontorene er på gateplan består utsikten også av mennesker. I ulike motivasjonsteorier regnes kontakt med andre mennesker som et grunnleggende psykologisk behov (Deci & Ryan, 2008; Maslow, 1943). Til tross
