Norsk Skogbruk
27.04.2016
Med akademisk utdannelse og arbeidshverdagen tett knyttet til det praktiske skogbruket anser Eva Skagestad både maskinførere og forskere som sine viktigste læremestre. Nå går hun løs på nye oppgaver.
Malingen har så vidt tørket på veggene på Eva Skagestads nybygde kontor når Norsk Skogbruk er på besøk i det tidligere Prøysenhuset på Rudshøgda. Men Skagestad forsikrer at det snart vil komme bilder opp på de hvite veggene som fjerner en hver tvil om hva som er hennes bransje. Den nytilsatte bransjerådgiveren for skog i Maskinentreprenørenes Forbund er nemlig den eneste i MEF som jobber utelukkende mot skogbrukets entreprenører.
- MEF har et eget styre for skogsentreprenørene, og det var dette styret som var pådrivere til å få opprettet denne stillingen, forteller Skagestad som sorterer under avdelingen Ressurs og Miljø hvor Einar Østhassel er avdelingsleder.
Etter 16 år ved Skogbrukets kursinstitutt på Biri er 43-åringen godt etablert i Lillehammerområdet, med hus og hjem og fire barn. Rudshøgda ble derfor et naturlig kontorsted. Her deler hun lokaler med to regionale MEF-medarbeidere og her holder også OKAB +Opplæringskontoret for anlegg og bergfag, inkludert skog) og Norges Lastebileierforening til.
- Du jobbet jo tett med entreprenørene og maskinførerne på Skogkurs også. Hva blir den store forskjellen på den jobben du har begynt på nå og den du hadde der? - På Skogkurs var min virksomhet rettet mot alle, nå er det først og fremst de som er medlemmer i MEF jeg skal jobbe med. Og før var det mest kompetanse som var arbeidsfeltet, nå blir det like mye medlemsservice og samhandling med resten av verdikjeden. Medlemmene i MEF er konkurrenter seg imellom, så vi må jobbe med det som er felles utfordringer, det som kan løfte dem alle. Som å jobbe med en felles kontaktflate opp mot oppdragsgiverne deres. Disse er jo gjerne omsetningsaktørene i skogbruket, og de er mye større enn den enkelte entreprenør. Det å jobbe med gode relasjoner her, og med profesjonalisering av avtaler og planlegging slik at forholdene rundt oppdrag som skal utføres er tydelige og klare, blir viktig. Der er det litt å gå på. Planlegging av skogsdrift er et tett samspill mellom oppdragsgiver og entreprenør og det varierer veldig hvor mye hver av dem gjør. Å finne den mest rasjonelle måten å gjøre dette på i hvert enkelt tilfelle er viktig for alle parter. Skogeierne er jo ikke interessert i at tømmerstokken skal betale dårlig planlegging og dobbeltarbeid.
Skagestad er opptatt av at entreprenørene og maskinførerne får den anerkjennelsen de fortjener, og mener at det henger igjen rester av et uskrevet hierarki fra gammelt av i deler av skogbruket, hvor de som utførte den praktiske jobben var nederst på rangstigen.
- Men oppdragsgivere og entreprenører er to parter som er gjensidig avhengig av hverandre og må ha samme status. Mange av oppdragsgiverne ser også det. Men dere i Norsk Skogbruk skrev jo senest for et par måneder siden om en sak i Trøndelag som overhodet ikke er akseptabel for entreprenørene. Husmannskontrakter
Gå til mediet- MEF har et eget styre for skogsentreprenørene, og det var dette styret som var pådrivere til å få opprettet denne stillingen, forteller Skagestad som sorterer under avdelingen Ressurs og Miljø hvor Einar Østhassel er avdelingsleder.
Etter 16 år ved Skogbrukets kursinstitutt på Biri er 43-åringen godt etablert i Lillehammerområdet, med hus og hjem og fire barn. Rudshøgda ble derfor et naturlig kontorsted. Her deler hun lokaler med to regionale MEF-medarbeidere og her holder også OKAB +Opplæringskontoret for anlegg og bergfag, inkludert skog) og Norges Lastebileierforening til.
- Du jobbet jo tett med entreprenørene og maskinførerne på Skogkurs også. Hva blir den store forskjellen på den jobben du har begynt på nå og den du hadde der? - På Skogkurs var min virksomhet rettet mot alle, nå er det først og fremst de som er medlemmer i MEF jeg skal jobbe med. Og før var det mest kompetanse som var arbeidsfeltet, nå blir det like mye medlemsservice og samhandling med resten av verdikjeden. Medlemmene i MEF er konkurrenter seg imellom, så vi må jobbe med det som er felles utfordringer, det som kan løfte dem alle. Som å jobbe med en felles kontaktflate opp mot oppdragsgiverne deres. Disse er jo gjerne omsetningsaktørene i skogbruket, og de er mye større enn den enkelte entreprenør. Det å jobbe med gode relasjoner her, og med profesjonalisering av avtaler og planlegging slik at forholdene rundt oppdrag som skal utføres er tydelige og klare, blir viktig. Der er det litt å gå på. Planlegging av skogsdrift er et tett samspill mellom oppdragsgiver og entreprenør og det varierer veldig hvor mye hver av dem gjør. Å finne den mest rasjonelle måten å gjøre dette på i hvert enkelt tilfelle er viktig for alle parter. Skogeierne er jo ikke interessert i at tømmerstokken skal betale dårlig planlegging og dobbeltarbeid.
Skagestad er opptatt av at entreprenørene og maskinførerne får den anerkjennelsen de fortjener, og mener at det henger igjen rester av et uskrevet hierarki fra gammelt av i deler av skogbruket, hvor de som utførte den praktiske jobben var nederst på rangstigen.
- Men oppdragsgivere og entreprenører er to parter som er gjensidig avhengig av hverandre og må ha samme status. Mange av oppdragsgiverne ser også det. Men dere i Norsk Skogbruk skrev jo senest for et par måneder siden om en sak i Trøndelag som overhodet ikke er akseptabel for entreprenørene. Husmannskontrakter
