Fagpressenytt

Norge har vært et flerkulturelt samfunn i flere århundrer, men i senere tid har begrepet blitt knyttet til innvandring fra nye opprinnelsesland med mennesker som har annen hudfarge, religion og kultur (Ganapathy og Søholt, 2000). Vi tar imot flyktninger og asylsøkere, og er et destinasjonsland for arbeidsinnvandrere og mennesker som kommer for familiegjenforening. Norge deltar i EØS og Schengensamarbeidet, og har inngått avtaler som sikrer enklere reiser over landegrensene (Mohn, 2013).

Ved utgangen av 2019 utgjorde personer med innvandrerbakgrunn 17,3 prosent av befolkningen. 747.000 av disse har selv innvandret og 170.000 er deres etterkommere (Innvandrerbefolkningen i Norge, 2019). Andelen av Norges befolkning som enten har innvandret selv eller er født i Norge av innvandrere, er derfor økende. Dette viser at Norges befolkning er sammensatt og under stadig endring.

Da er det viktig å ha et lovverk som er oppdatert og dynamisk. Det som fremsto som hensiktsmessig for noen år tilbake kan mangle de nyansene som påvirker forholdene i samfunnet nå. Bruken av lovhjemlene må på samme måte følge utviklingen.

Politiets oppgave

Det er politiets oppgave å føre kontroll med hvilke utlendinger som reiser inn i Norge og som oppholder seg her. Kontrollen kan finne sted ved innreise, eller det kan gjennomføres territorialkontroll innenfor grensene (Gundhus, 2016). Da både som kriminalitetsbekjempende virkemiddel og for å sørge for at bestemmelsene i utlendingsloven overholdes (Mohn, 2013).

Utlendingsloven (2008, §21) stiller kun krav o