Bok og bibliotek
06.06.2021
Erfaringer fra litterære samtaler på språkkafe av Hanna Bovim Bugge og Veronica Salinas.
«Og som var det et svar, kom sommerfuglene til oss, nedstigende fra svimlende høyder som vårblomster i alle fantasier, farger og mønstre. Glidende, dykkende, blafrende rundt ørene på oss. Vi sto så stille, skulder mot skulder, stanset som trafikk på broer, hver pust ble holdt, hvert øye var åpnet, ventende på den nærmest vektløse velsignelsen.» (Shaun Tan, Fortellinger fra indre by, 2019) «Wow! For en beskrivelse. Det kjennes som om sommerfuglene er hos meg nå. Jeg husker hvordan det kjennes når en sommerfugl lander på meg, den er så lett at du må stå helt stille»
«Hva betyr blafrende?»
«I hjemlandet mitt sier vi at sommerfuglene er de døde som kommer på besøk til oss.»
«Hva betyr velsignelsen?» «Tror du de varsler noe vondt som skal skje? Eller noe godt?»
Dette teksteksempelet, reaksjonene og spørsmålene er hentet fra en digital språkkafé der vi bruker litteratur som utgangspunkt for å snakke norsk sammen. I løpet av det siste året har vi arrangert og gjennomført over tretti digitale språkkafeer med litteratur. I disse møtene samles ulike mennesker fra ulike land til et felles Zoom-møte. Vi sitter på hvert vårt sted i Norge foran hver vår skjerm. Vi møtes for å lese sammen, og for å snakke om det vi leser. Boka vi leser, deles på skjermen, slik at alle ser den samme boksiden samtidig. I eksempelet over leser vi bildeboka «Fortellinger fra indre by» av Shaun Tan.
Leser søker bok har bred erfaring i å bruke litteratur som utgangspunkt for gode og likestilte samtaler i språkkafeer. Før pandemien reiste rådgiver Veronica Salinas rundt til ulike språkkafeer over hele landet. Hun hadde alltid med seg bøker. Dette hadde hun gjort i syv år da pandemien brøt ut. Da landet stengte ned for et år siden, flyttet vi språkkafeen inn i det digitale rommet, og har arrangert digitale språkkafeer med litteratur nesten hver uke. Hva har vi lært om hvilke bøker som egner seg?
God litteratur med inkluderende språk
Når vi velger bøker til digitale språkkafeer, ser vi etter bøker med et språk som er lett nok å lese for voksne som holder på å lære seg norsk. Men like viktig er det at bøkene har en kunstnerisk komponent som gjør dem interessante. God litteratur trenger ikke å ha et vanskelig språk for å ha høy litterær kvalitet. Det handler mer om hvordan ordene brukes. Alle mulige sjangre kan fungere. I løpet av disse årene har vi erfart at de bøkene som fungerer best, ofte har en kombinasjon av disse egenskapene:
De har ofte et relativt enkelt språk De har en poetisk eller kunstnerisk komponent som gjør dem interessante for en voksen leser De har en åpenhet som inviterer til tolkning og diskusjon Oppsummert kan vi si at disse bøkene har egenskaper som gjør at de treffer oss både intellektuelt, emosjonelt og språklig. Vi har erfart at bøkenes litterære kvaliteter får oss som leser teksten sammen til �
Gå til mediet«Hva betyr blafrende?»
«I hjemlandet mitt sier vi at sommerfuglene er de døde som kommer på besøk til oss.»
«Hva betyr velsignelsen?» «Tror du de varsler noe vondt som skal skje? Eller noe godt?»
Dette teksteksempelet, reaksjonene og spørsmålene er hentet fra en digital språkkafé der vi bruker litteratur som utgangspunkt for å snakke norsk sammen. I løpet av det siste året har vi arrangert og gjennomført over tretti digitale språkkafeer med litteratur. I disse møtene samles ulike mennesker fra ulike land til et felles Zoom-møte. Vi sitter på hvert vårt sted i Norge foran hver vår skjerm. Vi møtes for å lese sammen, og for å snakke om det vi leser. Boka vi leser, deles på skjermen, slik at alle ser den samme boksiden samtidig. I eksempelet over leser vi bildeboka «Fortellinger fra indre by» av Shaun Tan.
Leser søker bok har bred erfaring i å bruke litteratur som utgangspunkt for gode og likestilte samtaler i språkkafeer. Før pandemien reiste rådgiver Veronica Salinas rundt til ulike språkkafeer over hele landet. Hun hadde alltid med seg bøker. Dette hadde hun gjort i syv år da pandemien brøt ut. Da landet stengte ned for et år siden, flyttet vi språkkafeen inn i det digitale rommet, og har arrangert digitale språkkafeer med litteratur nesten hver uke. Hva har vi lært om hvilke bøker som egner seg?
God litteratur med inkluderende språk
Når vi velger bøker til digitale språkkafeer, ser vi etter bøker med et språk som er lett nok å lese for voksne som holder på å lære seg norsk. Men like viktig er det at bøkene har en kunstnerisk komponent som gjør dem interessante. God litteratur trenger ikke å ha et vanskelig språk for å ha høy litterær kvalitet. Det handler mer om hvordan ordene brukes. Alle mulige sjangre kan fungere. I løpet av disse årene har vi erfart at de bøkene som fungerer best, ofte har en kombinasjon av disse egenskapene:
De har ofte et relativt enkelt språk De har en poetisk eller kunstnerisk komponent som gjør dem interessante for en voksen leser De har en åpenhet som inviterer til tolkning og diskusjon Oppsummert kan vi si at disse bøkene har egenskaper som gjør at de treffer oss både intellektuelt, emosjonelt og språklig. Vi har erfart at bøkenes litterære kvaliteter får oss som leser teksten sammen til �
