Frilansjournalist
Debatten om hvordan feminister, særlig i Vesten, skal forholde seg til religiøst troende kvinner som tilsynelatende omfavner patriarkalske, religiøse dogmer og tradisjoner, har pågått lenge. Historien om likestillingens framtog har basert seg på å bryte med samfunnets normer, for å oppnå like rettigheter.
I boka Religion, Gender and Citizenship - Women of Faith, Gender Equality and Feminism, som nylig ble lansert ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved UiO, stiller Line Nyhagen og Beatrice Halsaa spørsmålet om hvorfor kvinner selv synes villige til å omfavne en underordnet stilling. De har snakket med et utvalg av troende kvinner for å høre hvordan de selv reflekterer over spørsmål om likestilling, feminisme og medborgerskap.
- En dominant holdning blant kvinnene vi har intervjuet, er at menn og kvinner er likeverdige, men at det eksisterer en grunnleggende forskjell mellom de to kjønnene, forteller Halsaa.
- Mange av kvinnene vi snakket med er familieorienterte og mener at mors- og omsorgsrollen faller dem naturlig, og at dette bør tas hensyn til i samfunnet. Som feminist er dette utfordrende å forholde seg til. Men det er viktig å anerkjenne at alle kvinner har rett til å velge premissene for sitt eget liv selv, også om dette innebærer å velge å underordne seg mannen, sier Halsaa.
Likestillingspolitisk motstemme
Boka skildrer hvordan tro og religion kan være både en barriere og en ressurs for kristne og muslimske kvinners medborgerskap i Europa i dag.
Line Nyhagen og Beatrice Halsaa har sett på hvordan religion kan være både en barriere og en ressurs for medborgerskap. (Foto: Ida Roland Birkvad.)
- De kvinnene vi har intervjuet, har ofte hatt et ganske kritisk blikk på feminisme og likestillingskamp. Slik sett representerer de en viktig motstemme i det likestillingspolitiske landskapet, sier Halsaa.
Boka baserer seg på in
