BUSKAP
06.03.2017
Fettprosenten i melk blir påvirket av mange faktorer. For å opprettholde fettprosenten på beite må kua få nok fiber og en balansert fôrrasjon som sikrer godt vommiljø og dermed god fiberfordøyelse.
Det er mange positive sider ved en aktiv beitebruk, og det byr på store økonomiske fordeler. Bruk av beite øker ofte gårdens egne fornybare ressurser, og øker andelen selvprodusert gras siden man ofte får brukt arealer som ellers ikke ville blitt brukt. Videre gir beite sparte fôrkostnader ved at kyrne går ut og høster avlingen selv, lavere kraftfôrbehov, høyere melkepris gjennom mere sommermelk og ekstra tilskudd for dyr på beite. Beitegras ved riktig utviklingstrinn er næringsrikt, med et høyt innhold av protein og energi. Beitebruk fører ofte med seg god dyrevelferd og beitende dyr er god reklame for norsk landbruk. Dagens regelverk setter også krav til at kyrne skal ha minimum åtte uker ute, primært på beite, hver sommer. Melk produsert på beitegras får også en ernæringsmessig gunstigere fettsyresammensetning enn melk produsert på innhøsta fôr.
Tendens til lavere fettprosent
I forbindelse med beitebruk har fettprosenten i melk en tendens til å bli noe lavere enn på innefôring. Dette betyr redusert melkepris. Den gjennomsnittlige fettprosenten i melk har gått opp siden sist på 90-tallet. Den forsetter å stige, men i sommermånedene går den litt ned, slik figur 1 viser. Hovedmålet med min bacheloroppgave ved NMBU var derfor å prøve og kartlegge årsaker til forskjell i fettprosent.
Noen faktorer som påvirker fettprosenten
Mange faktorer påvirker fettprosenten i melk. Det aller viktigste er at kua får nok fiber og en balansert fôrrasjon som sikrer godt vommiljø og dermed god fiberfordøyelse. Forholdet mellom grovfôr og kraftfôr i rasjonen er viktig. I rasjoner med høy andel grovfôr produserer vommikrobene mye eddiksyre og smørsyre, som er byggesteiner for melkefett, i forh
Gå til medietTendens til lavere fettprosent
I forbindelse med beitebruk har fettprosenten i melk en tendens til å bli noe lavere enn på innefôring. Dette betyr redusert melkepris. Den gjennomsnittlige fettprosenten i melk har gått opp siden sist på 90-tallet. Den forsetter å stige, men i sommermånedene går den litt ned, slik figur 1 viser. Hovedmålet med min bacheloroppgave ved NMBU var derfor å prøve og kartlegge årsaker til forskjell i fettprosent.
Noen faktorer som påvirker fettprosenten
Mange faktorer påvirker fettprosenten i melk. Det aller viktigste er at kua får nok fiber og en balansert fôrrasjon som sikrer godt vommiljø og dermed god fiberfordøyelse. Forholdet mellom grovfôr og kraftfôr i rasjonen er viktig. I rasjoner med høy andel grovfôr produserer vommikrobene mye eddiksyre og smørsyre, som er byggesteiner for melkefett, i forh


































































































