BUSKAP
06.03.2017
Fra første steg hvor aktuelle nye oksekalver blir listet ut og helt fram til utvelgelsen av eliteokser brukes nå den nye metodikken ett-stegs genomisk seleksjon. Fordelen med metoden er at all tilgjengelig informasjon: fenotyper, genotyper og tradisjonelt slektskap, inngår samtidig i avlsverdiberegningene. Dermed får både genotypa dyr og ikke genotypa dyr avlsverdier direkte i samme beregning.
Genomisk seleksjon ble første gang introdusert i avlsarbeidet i 2012, hvor to-stegs genomisk seleksjon (se forklaring lenger ned) ble brukt til å beregne genomiske avlsverdier. De genomiske avlsverdiene ble brukt til å kjøpe inn oksekalver, mens avlsverdier fra avkomsgransking ble brukt til å selektere eliteokser.
Fenotyper og effekt av miljø
Fenotyper, som er det vi måler på dyret, utgjør fortsatt en viktig del av avlsverdiberegningene i genomisk seleksjon. Gode og presise fenotyper vil bidra til å gi enda bedre og sikrere avlsverdier til dyra, og derfor er det viktig å ha et stort fokus på det. For å vite hva som skyldes genetikk og hva som skyldes miljø når en fenotype kommer til uttrykk, for eksempel hvor mange kilo melk ei ku gir, er det viktig at vi har mest mulig informasjon om miljøet kua står i. Blant annet informasjon om besetningsstørrelse, om kua står i et båsfjøs eller i en løsdrift og laktasjonsnummer og alder til kua. Denne informasjonen sammen med genetikken til kua påvirker hvor mye melk kua gir.
Avkomsgransking
I avkomsgransking er det avlsverdier p�
Gå til medietFenotyper og effekt av miljø
Fenotyper, som er det vi måler på dyret, utgjør fortsatt en viktig del av avlsverdiberegningene i genomisk seleksjon. Gode og presise fenotyper vil bidra til å gi enda bedre og sikrere avlsverdier til dyra, og derfor er det viktig å ha et stort fokus på det. For å vite hva som skyldes genetikk og hva som skyldes miljø når en fenotype kommer til uttrykk, for eksempel hvor mange kilo melk ei ku gir, er det viktig at vi har mest mulig informasjon om miljøet kua står i. Blant annet informasjon om besetningsstørrelse, om kua står i et båsfjøs eller i en løsdrift og laktasjonsnummer og alder til kua. Denne informasjonen sammen med genetikken til kua påvirker hvor mye melk kua gir.
Avkomsgransking
I avkomsgransking er det avlsverdier p�
