Da The Human Genome Project ble publisert i Nature i 2003, var det mange som undret seg. Det viste seg nemlig at det menneskelige genom bare inneholder et sted mellom 20 000 - 25 000 gener. En risplante inneholder jo 50 000 gener, hvordan kan en så biologisk avansert organisme som et menneske da inneholde så få gener? De neste årene viste imidlertid at selv om vi mennesker har få gener, har vi en fantastisk kompleksitet i hvordan vi regulerer genene våre. Epigenetikk er et forholdsvis nytt forskningsfelt som er en av flere mekanismer som er involvert i denne genreguleringen.
Epigenetikk betyr på latin over eller ved siden av genetikken, og beskriver hvordan gener aktiveres eller inaktiveres. Hvert enkelt gen kan ha flere kjemiske grupper festet til seg som virker som av- og på-knapper. Noen kjemiske grupper kan være tilstede i en kort periode, mens andre kan sitte på genet i lange perioder, noen ganger hele livet. På den måten overstyres informasjonen i selve DNA-sekvensen i genet, siden epigenetikken bestemmer om genet er aktivt eller ikke. Ytre påvirkninger som kosthold, trening, røyking og ekstrem frykt, ser ut til å kunne påvirke genaktiviteten.
Med de nye DNA-sekvenseringsteknikkene er det mulig å sekvensere personlige genomer som kan gi informasjon om alle sykdommer vi er disponert for gjennom genene. Det er imidlertid ikke nødvendigvis gitt at man utvikler en bestemt sykdom selv om man har en genmutasjon som forårsaker denne sykdommen, fordi miljømessige eller epigenetiske faktorer påvirker hvordan dette genet uttrykkes. Takket være den enorme teknologiske utviklingen i avlesing av hvilke kjemiske grupper som er festet på DNA, har forståelsen for epigenetikk og helse økt innen medisinsk forskning de siste fire-fem årene
Arv eller miljø?
Epigenetikk har tatt den gamle debatten om hva som påvirker oss mest i utviklingen fra barn til voksen, arv eller miljø, et skritt videre. Mange husker kanskje den populærvitenskapelige tv-serien Hjernevask, hvor Harald Eia debatterte om miljøet eller genene har størst betydning for hvordan vi utvikler oss fra barn til voksen.
Vi vet at en del trekk
