Fagpressenytt

Din historie er jo nesten en parallell til klisjeen om «the American Dream». Har du noen gang reflektert over det?

- Å, du vet, det har vært mye og knallhardt arbeid, langt fra rosenrødt. I Frankrike er systemet bygget på meritokrati, altså du må fortjene din posisjon og vise hva du er god for før du oppnår tillit. Det som er så fint med meritokratiet er at hvis du jobber hardt og er ambisiøs vil du kunne klatre til topps uansett kjønn, farge eller bakgrunn. For meg er det mer rettferdig enn om man kan snakke seg dit, eller har et nettverk som hjelper deg dit.



Du sitter som politiker for det franske miljøpartiet i EU-parlamentet. Kunne du ha drevet med politikk i Norge?

- Jeg er ikke like sikker på om jeg kunne ha klart det samme i Norge. Jeg tror ikke jeg hadde klart å bryte ned barrierene. Man må kjenne til implisitte krav og koder. Jeg begynte jo sent med politikk. I Norge blir du ofte med i politikk allerede som skoleelev, fortsetter innen et parti, og klatrer internt i partiet. Når det er sagt, har jeg takket ja til å stå på Miljøpartiet de grønnes liste i Oslo. Riktignok på sisteplassen, men jeg er med. Jeg ønsker å verne Lofoten, Vesterålen og Senja og kjempe for at vi ikke rører oljen i Barentshavet. MdG står for det motsatte av populisme, og vi er på vei inn i et populistisk samfunn, ikke bare i Norge. Det gjelder hele Europa. Vi er blitt mer individualistiske, og vil ikke engasjere oss i like stor grad som før. Jeg frykter at vi går mot et samfunn hvor vi vil oppleve regresjon og større grad av uvitenhet.



I Norge ble du kjendis da du jobbet med Elf-saken på 90-tallet. Ble det et springbrett karrieremessig?

- Ja, det er klart! Denne saken var veldig stor, og berørte mennesker som var svært synlige i det franske samfunnet. Derfor var den interessant for de fleste franskmenn, og mediedekningen ble enorm. Vi avdekket en ufattelig stor korrupsjon, som gjennomsyrer den franske politikken. Jeg hadde et stort ansvar