Fagpressenytt

Hun kikket på pensjonsordningen sin gjennom KLP for en tid tilbake. Snart forsto Ripe at pensjonen hun vil få blir lavere enn forventet. Årsaken er at lønna for vaktene hun har gått ikke regnes som pensjonsgivende inntekt, etter et langt yrkesliv.
Ann Inger Ripe ser med engasjement tilbake på da hun startet i yrket, selv om ikke alt virker rett med pensjonen.
Store plater
Da Ripe begynte som radiograf i 1992, var røntgenbildene fremdeles store filmplater som måtte fremkalles i mørkerom. CT-maskinen på Haukeland kunne ta åtte snitt av hodet. Digitale bilder, tredimensjonale rekonstruksjoner og avanserte behandlinger med kateter var kun fremtidsmusikk.
I dag er hun 65 år og står midt i høyteknologiske behandlingsrom hvor pasienter med livstruende blødninger kan få behandling gjennom et kateter som føres inn i en blodåre i lysken.
– Når jeg ser tilbake, er det nesten vanskelig å forstå hvor stor utviklingen har vært. Vi har vært med på en teknologisk revolusjon. Mulighetene vi har i dag, var rett og slett utenkelige da jeg startet, sier hun.
35 år senere er Ripe fortsatt på Haukeland universitetssjukehus. Det var egentlig nesten litt tilfeldig at hun ble radiograf.
– Jeg visste at jeg ville jobbe i helsevesenet. Røntgen virket spennende, men jeg visste egentlig ikke så mye om hva radiografer gjorde. Først da jeg kom inn i yrket, skjønte jeg hvor variert det var. Jeg fant snart ut at dette var midt i blinken for meg.
Det første året arbeidet hun ved den daværende røntgenavdelingen på Florida sykehus.
– Det var en liten og oversiktlig avdeling. Vi tok skjelettbilder, thorax og en del gjennomlysninger av mage og tarm. Det var en veldig fin skole. Jeg fikk lære grunnleggende radiografi i et roligere tempo enn vi jobber i nå, forteller hun humrende.
Så ventet Haukeland. Ripe husker godt følelsen av å komme til et mye større universitetssykehus.
– Jeg grudde meg litt. Det virket