Tidsskrift for norsk psykologforening
03.01.2017
Alzheimers demens og normale endringer i hukommelse ved aldring må holdes adskilt som to forskjellige fenomener.
Hukommelse er en kognitiv funksjon og betegner vår evne til å lagre og å hente frem informasjon (Baddeley, 2013). For de fleste mennesker vil svekket hukommelse påvirke evnen til å fungere i dagliglivet, spesielt dersom svikten blir uttalt. Følgelig er hukommelsen en funksjon som har stor betydning for vår funksjonsevne.
Ved normal aldring svekkes hovedsakelig eksplisitt hukommelse, altså evnen til å gjenkalle informasjon aktivt (Ward, Berry, & Shanks, 2013). En studie som fulgte personer på over 75 år i en fireårsperiode, fant at evnen til å huske ny informasjon ble redusert i denne perioden (Fleischman, Wilson, Gabrieli, Bienias, & Bennett, 2004). Noe av årsaken til at hukommelsen og andre kognitive funksjoner svekkes ved aldring, er atrofi av hjernevev (Fjell & Wallhovd, 2010).
Slik reduksjon av kognitiv kapasitet varierer imidlertid mellom individer (Hestad & Reinvang, 2008). Dessuten kan både fysisk og kognitiv stimulering påvirke hukommelse og nevroplastisitet i alderdommen (Engvig et al. , 2010; Erickson et al. , 2011). Det er også funnet at bruk av bestemte læringsstrategier kan gi bedre hukommelse hos eldre (Zehder, Martin, Altgassen, & Clare, 2009), mens negative forventninger til egen hukommelse hos eldre faktisk kan gi svekket hukommelse (Barber & Mather, 2013). Ved normal aldring er det sannsynlig at redusert evne til problemløsning og tilegnelse av ny kunnskap først inntrer merkbart etter 75 års alder (Haugen & Nygård, 2003; Rosenvinge & Rodriguez, 2011).
Alzheimers demens er en form for patologisk kognitiv utvikling. Dette er den vanligste formen for demens (Hestad & Reinvang, 2008). Det er antatt at om lag 3 % av alle over 65 år og 15 % av alle over 85 år er rammet av Alzheimers (Gjerstad & Engedal, 2014). Alzheimers skyldes opphopning av beta-amyloide plakk og nevrofibrillære floker, som gir stort tap av hjernevev i spredte områder av hjernen (Mayeux, 2010). Sykdommen starter i hippocampus og nærliggende områder og gir et massivt nevrontap, med påfølgende konsekvenser for hukommelsesfunksjoner (Engedal & Haugen, 2009).
Svekket hukommelse, altså evnen til å innkode og gjenkalle informasjon, er et kjernesymptom på Alzheimers demens (Mayeux, 2010). Dette er vanligvis det første observerbare sviktsymptomet på Alzheimers demens (Andersson et al. , 2006) og deretter vil andre kognitive domener (språkfunksjon, romfølelse, eksekutiv funksjon, abstrakt resonneringsevne) svekkes progressivt (Weintraub, Wicklund, & Salmon, 2012).
Hestad, Dybing og Kløve (1997) benyttet Hopkins Verbal Learning Test for å undersøke forskjeller i hukommelsesfunksjon mellom friske eldre og pasienter med Alzheimers demens. Et sentralt funn var at pasientene med Alzheimers demens hadde store problemer med utsatt gjenkalling. De hadde altså problemer med å huske ord fra ordlisten når det var gått flere minutter. Svikt i evnen til å huske verbal informasjon er noe av årsaken til at pasienter med Alzheimers demens gjentar spørsmål, historier eller utsagn, at de har problemer med å følge instruksjoner, osv. Estèvez-Gonzàlez og kollegaer (2003) og Greenaway og kollegaer (2006) konkluderte derfor med at utredning av verbal hukommelse kan være viktig for å skille Alzheimers demens fra normal aldring.
Metode
Hensikten med vår studie var å undersøke den kvantitative forskjellen i verbal hukommelse mellom friske eldre og pasienter med Alzheimers demens, målt med California Verbal Learning Test II (CVLT-II). Vi ønsket også å undersøke hvordan CVLT-II kan skille de friske eldre fra pasienter med Alzheimers demens.
Deltakere
Deltakerne besto av en gruppe med friske eldre (59-83 år) og en gruppe pasienter med Alzheimers demens (55-88 år). De friske eldre personene var rekruttert ved hjelp av oppslag og avisannonse. De friske eldre deltakerne kunne ikke ha kjente sykdommer/skader i sentralnervesystemet, psykiske lidelser eller alvorlige somatiske sykdommer (f.eks. kreft, hjerte-/karsykdom). For å screene for mulig depresjon ble en norsk versjon av Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) benyttet. Skår > 11 medførte eksklusjon. Pasientene med Alzheimers demens ble rekruttert ved hjelp av avisannonse og fra Geriatrisk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge. Inntaksk
Gå til medietVed normal aldring svekkes hovedsakelig eksplisitt hukommelse, altså evnen til å gjenkalle informasjon aktivt (Ward, Berry, & Shanks, 2013). En studie som fulgte personer på over 75 år i en fireårsperiode, fant at evnen til å huske ny informasjon ble redusert i denne perioden (Fleischman, Wilson, Gabrieli, Bienias, & Bennett, 2004). Noe av årsaken til at hukommelsen og andre kognitive funksjoner svekkes ved aldring, er atrofi av hjernevev (Fjell & Wallhovd, 2010).
Slik reduksjon av kognitiv kapasitet varierer imidlertid mellom individer (Hestad & Reinvang, 2008). Dessuten kan både fysisk og kognitiv stimulering påvirke hukommelse og nevroplastisitet i alderdommen (Engvig et al. , 2010; Erickson et al. , 2011). Det er også funnet at bruk av bestemte læringsstrategier kan gi bedre hukommelse hos eldre (Zehder, Martin, Altgassen, & Clare, 2009), mens negative forventninger til egen hukommelse hos eldre faktisk kan gi svekket hukommelse (Barber & Mather, 2013). Ved normal aldring er det sannsynlig at redusert evne til problemløsning og tilegnelse av ny kunnskap først inntrer merkbart etter 75 års alder (Haugen & Nygård, 2003; Rosenvinge & Rodriguez, 2011).
Alzheimers demens er en form for patologisk kognitiv utvikling. Dette er den vanligste formen for demens (Hestad & Reinvang, 2008). Det er antatt at om lag 3 % av alle over 65 år og 15 % av alle over 85 år er rammet av Alzheimers (Gjerstad & Engedal, 2014). Alzheimers skyldes opphopning av beta-amyloide plakk og nevrofibrillære floker, som gir stort tap av hjernevev i spredte områder av hjernen (Mayeux, 2010). Sykdommen starter i hippocampus og nærliggende områder og gir et massivt nevrontap, med påfølgende konsekvenser for hukommelsesfunksjoner (Engedal & Haugen, 2009).
Svekket hukommelse, altså evnen til å innkode og gjenkalle informasjon, er et kjernesymptom på Alzheimers demens (Mayeux, 2010). Dette er vanligvis det første observerbare sviktsymptomet på Alzheimers demens (Andersson et al. , 2006) og deretter vil andre kognitive domener (språkfunksjon, romfølelse, eksekutiv funksjon, abstrakt resonneringsevne) svekkes progressivt (Weintraub, Wicklund, & Salmon, 2012).
Hestad, Dybing og Kløve (1997) benyttet Hopkins Verbal Learning Test for å undersøke forskjeller i hukommelsesfunksjon mellom friske eldre og pasienter med Alzheimers demens. Et sentralt funn var at pasientene med Alzheimers demens hadde store problemer med utsatt gjenkalling. De hadde altså problemer med å huske ord fra ordlisten når det var gått flere minutter. Svikt i evnen til å huske verbal informasjon er noe av årsaken til at pasienter med Alzheimers demens gjentar spørsmål, historier eller utsagn, at de har problemer med å følge instruksjoner, osv. Estèvez-Gonzàlez og kollegaer (2003) og Greenaway og kollegaer (2006) konkluderte derfor med at utredning av verbal hukommelse kan være viktig for å skille Alzheimers demens fra normal aldring.
Metode
Hensikten med vår studie var å undersøke den kvantitative forskjellen i verbal hukommelse mellom friske eldre og pasienter med Alzheimers demens, målt med California Verbal Learning Test II (CVLT-II). Vi ønsket også å undersøke hvordan CVLT-II kan skille de friske eldre fra pasienter med Alzheimers demens.
Deltakere
Deltakerne besto av en gruppe med friske eldre (59-83 år) og en gruppe pasienter med Alzheimers demens (55-88 år). De friske eldre personene var rekruttert ved hjelp av oppslag og avisannonse. De friske eldre deltakerne kunne ikke ha kjente sykdommer/skader i sentralnervesystemet, psykiske lidelser eller alvorlige somatiske sykdommer (f.eks. kreft, hjerte-/karsykdom). For å screene for mulig depresjon ble en norsk versjon av Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) benyttet. Skår > 11 medførte eksklusjon. Pasientene med Alzheimers demens ble rekruttert ved hjelp av avisannonse og fra Geriatrisk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge. Inntaksk
