Magma
27.05.2026
SAMMENDRAG:
Norge beskates formuer mellom 1,76 og 20,70 millioner kroner med 1 prosent formuesskat i 2025. Vi viser at formuesskat, sammen med ordinær selskaps- og utbyteskat, tilsvarer en eierbeskatning som er høy, trolig blant de høyeste i OECD-landene. Med dagens rentenivå vil en bedriftseier være villig til å godta en selskapsskatesats på minst 40,4 prosent for å slippe formuesskaten, en nær dobling i forhold til dagens sats på 22 prosent. 1. Innledning1 Artikkelen konsentrerer seg rundt formuesbeskatning av bedriftseiere. Under bestemte antakelser konverterer vi formuesskatt til selskapsskatt for å se hvilken økning i selskapsskatt som tilsvarer 1 prosent formuesskatt. Dette er ikke en triviell oppgave siden grunnlaget for formuesskatten er en verdi («stock»), mens grunnlaget for selskapsskatten er en strøm («flow»). Sammenligningen kompliseres ytterligere av at verdien til et selskap avhenger av vekst og risi ko. Vi antar at eierens formue er lik verdien av eierandelen i bedriften, og analysen vår ser dermed bort fra gjeldsfinansiering og skattekonsekvenser av gjeld. Verdien til selskapet er lik nåverdien av framtidig kontantstrøm og avhenger derfor av både framtidig vekst og risiko. Både eierens inntekt og formue er bestemt av framtidig kontantstrøm.
For enkelhets skyld antar vi at grunnlaget for formuesskatten bestemmes av markedsverdien til selskapet. Vi viser at en lav formuesskattesats på 1 prosent tilsvarer en langt høyere skattesats om vi ser beskatningen i forhold til selskapets overskudd. Til syvende og sist betales formuesskatten med kontanter fra overskuddene, noe som gjør sammenligningen både relevant og interessant.
Vi analyserer først en økonomi med formuesskatt, men uten selskaps- eller utbytteskatt. Deretter introduserer vi selskapsskatt og til slutt utbytteskatt. For hvert av disse tre tilfellene konverterer vi de ulike skattene til en ekvivalent selskapsskatt, som gjør eierne indiferente mellom kun å betale denne eller å betale formues-, selskaps- og utbytteskatt. Denne skattesatsen kan tolkes som andel av selskapsverdien som går til skatter. Til slutt tar vi hensyn til verdsettelsesrabatten på 20 prosent som gjelder for børsnoterte aksjeinvesteringer, men som ikke gjelder for bankinnskudd og lignende plasseringer. For investeringer utenfor børs kan rabatten være større.
Våre resultater er konsistente med litteraturen som sier at formuesskatt er nøytral og ikke påvirker verdien av en bedrift. Likevel vil en norsk verdsettelsesrabatt for aksjer kunne øke norske eieres verdsettelse av selskaper.
I modellen blir den dermed høyere enn utenlandske eieres verdsettelse.
I vår analyse blir verdien av en bedrift redusert med nåverdiene av selskaps- og utbytteskatt. Det er vanskelig å finne argumenter for en større verdireduksjon av bedriften enn dette. Denne verdireduksjonen reduserer formuesskattegrunnlaget og formuesskatt og gir oss en nedre grense for formuesskatt og tilhørende ekvivalent selskapsskattesats. Et argument for at verdiendring på grunn av formuesskatt behandles forskjellig fra selskaps- og utbytteskatt, er at noen aktører, nemlig eiere skattemessig bosatt i utlandet, slipper formuesskatt, mens samtlige andre eiere i Norge må betale selskaps- og utbytteskatt. Så lenge alle aktivaklasser formuesbeskattes av markedsverdi, er ikke formuesskatt investeringsspesifikk, og investoren kan ikke unngå formuesskatt. Dette er ikke tilfellet for selskaps- og utbytteskatt. Ved å investere i aktiva som beskattes på en annen måte, for eksempel gull eller obligasjoner, vil investor unngå både selskaps- og utbytteskatt.
Formue, og skatt på formue, har vært mye debatterte temaer de siste årene. Men det er mange misforståelser om hva formue egentlig er. Formue er ikke noe skattyter eier. Det er ikke noe fysisk man kan se, ta eller føle på. Formue, eller skattemessig formue, er en diferanse. Denne diferansen beregnes som skattemessig verdi av skattyters eiendeler, fratrukket skattemessig verdi av skattyters gjeld. For 2025 er formuesskattesatsen 1,1 prosent på den delen av formuer som overstiger 20,70 millioner kroner, mens satsen er 1 prosent for den delen som ligger mellom 1,76 og 20,70 millioner kroner. Fribeløpet for formuesskatten er 1,76 millioner kroner og det betales ikke formuesskatt for formuer under fribeløpet. Som et eksempel kan man betrakte en skattyter som kun eier en maskin med skattemessig verdi på 10 millioner kroner og har gjeld med skattemessig verdi på 2 millioner kroner. Den skattemessige formuen er 8 millioner kroner. For skattyteren i eksemplet er formuesskatten 62 400 kroner2 og er uavhengig av årets driftsresultat. Formuesskatt gjør at eierbeskatningen for norske eiere er høyere enn for tilsvarende utenlandske eiere som eier bedrifter lokalisert i Norge. Norge er et av få land som fortsatt beskatter formuer. Trolig har dette vært medvirkende til at mange skattytere med store formuer har forlatt Norge de siste årene. Særlig Sveits har vært et yndet reisemål.
Vi bruker en enkel modell for selskapets framtidige kontantstrøm, og beregner nåverdien ved hjelp av metoder for opsjonsprising. Dette består blant annet av å risikojustere kontantstrøm og diskontere med risikofri rente, i stedet for å diskontere kontantstrøm med risikojustert avkastningskrav. En fordel med vår tilnærming er at vi kun trenger å estimere risikojustert vekstrate. I tradisjonell investeringsanalyse trenger man både vekstrate og risikojusterte avkastningskrav. Vi sammenligner de to ulike metodene i appendiks A.
Ulike aspekter ved formuesskatt har vært gjenstand for leserinnlegg og diskusjoner i Dagens Næringsliv, Finansavisen og i andre aviser og nyhetsmedia. Skatten er som utgangspunkt ment å utjevne økonomiske forskjeller, men samtidig kan den gi uheldige incentiver for bedriftseiere og andre som må betale skatten. Skatten har også vakt interesse i akademiske miljøer. Johnsen & Lensberg (2014) finner at det er betydelige kostnader forbundet med å inndrive formuesskatt på selskaper som ikke er børsnoterte. Formuesskatt fører til økt systematisk risiko, og eierne av slike selskaper må derfor øke avkastningskravene på investeringene, noe som reduserer antall igangsatte investeringsprosjekt. Forfatterne estimerer at kostnadene i form av utelatte investeringer beløper seg til 250 prosent av innkrevd formuesskatt. Sandvik (2016) sier seg uenig i disse beregningene og viser at formuesskatt heller kan gi lavere avkastningskrav. Bjerksund & Schjelderup (2022a) argumenterer også for at formuesskatt reduserer forventet avkastning til norske eiere, men på en slik måte at de har samme verdsettelse av norske bedrifter som utenlandske eiere. I en studie av efekten av formuesskatt på sysselset ting, finner Bjørneby et al. (2023) at skatten ikke påvirker sysselsettingen i privateide, ikke-børsnoterte selskaper negativt. Et lite debattert forhold som vi mener følger av våre analyser, er at skatten i enkelte tilfeller rett og slett fører til en urimelig hard beskatning. 2. Innledende eksempel La oss starte med å se på hvordan 1 prosent formuesskatt påvirker avkastningen på enkefru Hansen sitt bankinnskudd. Vi antar at hun har annen formue med skattemessig verdi på mellom 1,76 og 19,70 millioner kroner. Bankinnskuddet er på 1 million kroner, og renten er 4 prosent per år. Renteinntekter beskattes med 22 prosent, slik at etter skatt blir renteinntektene på 40 000 kroner redusert til 31 200 kroner. I tillegg må hun betale formuesskatt med 10 000 kroner. Da sitter hun igjen med 21 200 kroner i renter etter skatt. Uten formuesskatt, kunne hun like gjerne ha betalt 47 prosent skatt på rentene. I dette eksemplet tilsvarer formuesskatten en økning i beskatningen av renteinntektene med 25 prosentpoeng eller nærmere 114 prosent. Hvis vi i tillegg antar inflasjon på 2,5 prosent per år, blir den efektive beskatningen av rentene på bankinnskuddet på over 125 prosent.3 Det er ikke særlig kontroversielt å hevde at dette er en hard beskatning av renteinntektene til enkefru Hansen.
3. Økonomisk modell Vi bruker en modell med kontinuerlig tid. Mange av parameterne er derfor rater, men disse er sammenlignbare med og har samme økonomiske tolkninger som parameterne i en modell med diskret tid. La ?t være et norsk selskaps fortjeneste før renter og skatter på tidspunkt t (EBITearnings before interest and taxes). Fortjenesten er gitt som løsningen på den stokastiske diferensiallikningen d?t = µ?tdt +??tdBt, (1) hvor µ og ? er konstanter og Bt er en standard Brownsk bevegelse, definert under det risikonøytrale sannsynlighetsmålet Q. Parameteren µ kan vi tolke som risikojustert vekstrate til selskapets fortjeneste. I appendiks A relaterer vi risikojustert vekstrate til avkastningskrav og viser hvordan den kan estimeres. Vi har estimert µ samlet for hele Oslo Børs til å være ?1,4 prosent. Vi kommer tilbake til denne størrelsen mot slutten av artikkelen. Parameteren ? er fortjenestens volatilitet og sier noe om hvor stor usikkerhet det er rundt framtidig fortjeneste. En høyere verdi av ? betyr større usikkerhet enn en lavere verdi. Vi antar at ?0 > 0. Selskapsskattesatsen er ?S, mens skattesatsene på renteinntekter og utbytte er henholdsvis4?R og?U. Den risikofrie renten5 i økonomien er R, noe som gir en rente etter inntektsskatt på r = ( 1? ? R ) R . Selskapet har ikke gjeld og er derfor 100 prosent egenkapitalfinansiert. Eierne til selskapet er i formuesskatteposisjon. For børsnoterte selskaper er formuesskattegrunnlaget aksjenes markedsverdi, fratrukket en verdsettelsesrabatt ?. Vi kan dermed tolke ? =1? ? som andel av markedsverdi som er gjenstand for formuesbeskatning.6 Risikofrie investeringer har ikke verdsettelsesrabatt, slik at risikofri rente etter skatt er r ??F, der?F er formuesskattesatsen. Vi antar at formuesskatten ft på tidspunkt t betjenes gjennom utbyttebetalinger fra selskapet.
Vi benytter standardmodellen til Goldstein et al. (2001) hvor alt overskudd etter skatt blir utbetalt
Gå til medietFor enkelhets skyld antar vi at grunnlaget for formuesskatten bestemmes av markedsverdien til selskapet. Vi viser at en lav formuesskattesats på 1 prosent tilsvarer en langt høyere skattesats om vi ser beskatningen i forhold til selskapets overskudd. Til syvende og sist betales formuesskatten med kontanter fra overskuddene, noe som gjør sammenligningen både relevant og interessant.
Vi analyserer først en økonomi med formuesskatt, men uten selskaps- eller utbytteskatt. Deretter introduserer vi selskapsskatt og til slutt utbytteskatt. For hvert av disse tre tilfellene konverterer vi de ulike skattene til en ekvivalent selskapsskatt, som gjør eierne indiferente mellom kun å betale denne eller å betale formues-, selskaps- og utbytteskatt. Denne skattesatsen kan tolkes som andel av selskapsverdien som går til skatter. Til slutt tar vi hensyn til verdsettelsesrabatten på 20 prosent som gjelder for børsnoterte aksjeinvesteringer, men som ikke gjelder for bankinnskudd og lignende plasseringer. For investeringer utenfor børs kan rabatten være større.
Våre resultater er konsistente med litteraturen som sier at formuesskatt er nøytral og ikke påvirker verdien av en bedrift. Likevel vil en norsk verdsettelsesrabatt for aksjer kunne øke norske eieres verdsettelse av selskaper.
I modellen blir den dermed høyere enn utenlandske eieres verdsettelse.
I vår analyse blir verdien av en bedrift redusert med nåverdiene av selskaps- og utbytteskatt. Det er vanskelig å finne argumenter for en større verdireduksjon av bedriften enn dette. Denne verdireduksjonen reduserer formuesskattegrunnlaget og formuesskatt og gir oss en nedre grense for formuesskatt og tilhørende ekvivalent selskapsskattesats. Et argument for at verdiendring på grunn av formuesskatt behandles forskjellig fra selskaps- og utbytteskatt, er at noen aktører, nemlig eiere skattemessig bosatt i utlandet, slipper formuesskatt, mens samtlige andre eiere i Norge må betale selskaps- og utbytteskatt. Så lenge alle aktivaklasser formuesbeskattes av markedsverdi, er ikke formuesskatt investeringsspesifikk, og investoren kan ikke unngå formuesskatt. Dette er ikke tilfellet for selskaps- og utbytteskatt. Ved å investere i aktiva som beskattes på en annen måte, for eksempel gull eller obligasjoner, vil investor unngå både selskaps- og utbytteskatt.
Formue, og skatt på formue, har vært mye debatterte temaer de siste årene. Men det er mange misforståelser om hva formue egentlig er. Formue er ikke noe skattyter eier. Det er ikke noe fysisk man kan se, ta eller føle på. Formue, eller skattemessig formue, er en diferanse. Denne diferansen beregnes som skattemessig verdi av skattyters eiendeler, fratrukket skattemessig verdi av skattyters gjeld. For 2025 er formuesskattesatsen 1,1 prosent på den delen av formuer som overstiger 20,70 millioner kroner, mens satsen er 1 prosent for den delen som ligger mellom 1,76 og 20,70 millioner kroner. Fribeløpet for formuesskatten er 1,76 millioner kroner og det betales ikke formuesskatt for formuer under fribeløpet. Som et eksempel kan man betrakte en skattyter som kun eier en maskin med skattemessig verdi på 10 millioner kroner og har gjeld med skattemessig verdi på 2 millioner kroner. Den skattemessige formuen er 8 millioner kroner. For skattyteren i eksemplet er formuesskatten 62 400 kroner2 og er uavhengig av årets driftsresultat. Formuesskatt gjør at eierbeskatningen for norske eiere er høyere enn for tilsvarende utenlandske eiere som eier bedrifter lokalisert i Norge. Norge er et av få land som fortsatt beskatter formuer. Trolig har dette vært medvirkende til at mange skattytere med store formuer har forlatt Norge de siste årene. Særlig Sveits har vært et yndet reisemål.
Vi bruker en enkel modell for selskapets framtidige kontantstrøm, og beregner nåverdien ved hjelp av metoder for opsjonsprising. Dette består blant annet av å risikojustere kontantstrøm og diskontere med risikofri rente, i stedet for å diskontere kontantstrøm med risikojustert avkastningskrav. En fordel med vår tilnærming er at vi kun trenger å estimere risikojustert vekstrate. I tradisjonell investeringsanalyse trenger man både vekstrate og risikojusterte avkastningskrav. Vi sammenligner de to ulike metodene i appendiks A.
Ulike aspekter ved formuesskatt har vært gjenstand for leserinnlegg og diskusjoner i Dagens Næringsliv, Finansavisen og i andre aviser og nyhetsmedia. Skatten er som utgangspunkt ment å utjevne økonomiske forskjeller, men samtidig kan den gi uheldige incentiver for bedriftseiere og andre som må betale skatten. Skatten har også vakt interesse i akademiske miljøer. Johnsen & Lensberg (2014) finner at det er betydelige kostnader forbundet med å inndrive formuesskatt på selskaper som ikke er børsnoterte. Formuesskatt fører til økt systematisk risiko, og eierne av slike selskaper må derfor øke avkastningskravene på investeringene, noe som reduserer antall igangsatte investeringsprosjekt. Forfatterne estimerer at kostnadene i form av utelatte investeringer beløper seg til 250 prosent av innkrevd formuesskatt. Sandvik (2016) sier seg uenig i disse beregningene og viser at formuesskatt heller kan gi lavere avkastningskrav. Bjerksund & Schjelderup (2022a) argumenterer også for at formuesskatt reduserer forventet avkastning til norske eiere, men på en slik måte at de har samme verdsettelse av norske bedrifter som utenlandske eiere. I en studie av efekten av formuesskatt på sysselset ting, finner Bjørneby et al. (2023) at skatten ikke påvirker sysselsettingen i privateide, ikke-børsnoterte selskaper negativt. Et lite debattert forhold som vi mener følger av våre analyser, er at skatten i enkelte tilfeller rett og slett fører til en urimelig hard beskatning. 2. Innledende eksempel La oss starte med å se på hvordan 1 prosent formuesskatt påvirker avkastningen på enkefru Hansen sitt bankinnskudd. Vi antar at hun har annen formue med skattemessig verdi på mellom 1,76 og 19,70 millioner kroner. Bankinnskuddet er på 1 million kroner, og renten er 4 prosent per år. Renteinntekter beskattes med 22 prosent, slik at etter skatt blir renteinntektene på 40 000 kroner redusert til 31 200 kroner. I tillegg må hun betale formuesskatt med 10 000 kroner. Da sitter hun igjen med 21 200 kroner i renter etter skatt. Uten formuesskatt, kunne hun like gjerne ha betalt 47 prosent skatt på rentene. I dette eksemplet tilsvarer formuesskatten en økning i beskatningen av renteinntektene med 25 prosentpoeng eller nærmere 114 prosent. Hvis vi i tillegg antar inflasjon på 2,5 prosent per år, blir den efektive beskatningen av rentene på bankinnskuddet på over 125 prosent.3 Det er ikke særlig kontroversielt å hevde at dette er en hard beskatning av renteinntektene til enkefru Hansen.
3. Økonomisk modell Vi bruker en modell med kontinuerlig tid. Mange av parameterne er derfor rater, men disse er sammenlignbare med og har samme økonomiske tolkninger som parameterne i en modell med diskret tid. La ?t være et norsk selskaps fortjeneste før renter og skatter på tidspunkt t (EBITearnings before interest and taxes). Fortjenesten er gitt som løsningen på den stokastiske diferensiallikningen d?t = µ?tdt +??tdBt, (1) hvor µ og ? er konstanter og Bt er en standard Brownsk bevegelse, definert under det risikonøytrale sannsynlighetsmålet Q. Parameteren µ kan vi tolke som risikojustert vekstrate til selskapets fortjeneste. I appendiks A relaterer vi risikojustert vekstrate til avkastningskrav og viser hvordan den kan estimeres. Vi har estimert µ samlet for hele Oslo Børs til å være ?1,4 prosent. Vi kommer tilbake til denne størrelsen mot slutten av artikkelen. Parameteren ? er fortjenestens volatilitet og sier noe om hvor stor usikkerhet det er rundt framtidig fortjeneste. En høyere verdi av ? betyr større usikkerhet enn en lavere verdi. Vi antar at ?0 > 0. Selskapsskattesatsen er ?S, mens skattesatsene på renteinntekter og utbytte er henholdsvis4?R og?U. Den risikofrie renten5 i økonomien er R, noe som gir en rente etter inntektsskatt på r = ( 1? ? R ) R . Selskapet har ikke gjeld og er derfor 100 prosent egenkapitalfinansiert. Eierne til selskapet er i formuesskatteposisjon. For børsnoterte selskaper er formuesskattegrunnlaget aksjenes markedsverdi, fratrukket en verdsettelsesrabatt ?. Vi kan dermed tolke ? =1? ? som andel av markedsverdi som er gjenstand for formuesbeskatning.6 Risikofrie investeringer har ikke verdsettelsesrabatt, slik at risikofri rente etter skatt er r ??F, der?F er formuesskattesatsen. Vi antar at formuesskatten ft på tidspunkt t betjenes gjennom utbyttebetalinger fra selskapet.
Vi benytter standardmodellen til Goldstein et al. (2001) hvor alt overskudd etter skatt blir utbetalt
