Til sammen har vi skrevet over 1000 artikler i løpet av 2016. Forhåpentligvis har vi klart å gi dere lesere de viktigste nyhetene og historiene fra forskningen i året som gikk. Kanskje har vi pirret nysgjerrigheten deres og gitt noen aha-opplevelser.
Noen artikler er mer givende å skrive enn andre. Enten det er fordi vi mener de er viktig, interessante eller rett og slett morsomme å skrive. Noen ganger får vi også en overraskelse i møte med forskerne.
Her har forskning.nos journalister plukket ut hver sin favoritt fra 2016.
Dokumentert effekt, du liksom
De siste 20 åra har Erling Thom tatt seg betalt for å forske på alternative helseprodukter. Han finner nesten alltid ut at de hjelper. forskning.no har gått forskningen til Thom etter i sømmene.
Journalist Ingrid Spilde sier: - Verden er full av folk prøver å lure oss til kjøpe ubrukelige produkter mot overvekt, hårtap, rynker og andre skavanker vi synes vi har. Og mange av produsentene bruker vitenskapens honnørord i markedsføringa: Produktene har dokumentert effekt og presenteres av doktorer.
- Man blir fort skeptisk når man ser slike påstander, men har sjelden tid til å gå inn å sjekke hva som virkelig ligger bak. Denne gangen gjorde vi det.
Vi har avdekket et nettverk av forskere og oppdragsforskningsselskaper som lager studier med gode resultater som egner seg til bruk i reklame: Forskeren som får slankekaffe og potenspiller til å virke
Borgerlønn: Skal vi bare gi folk penger?
Fra 2017 gjør Finland et forsøk på å gi arbeidsledige 560 euro hver måned, uten vilkår. Det snakkes om borgerlønn i store deler av verden. Nobelprisvinnere i økonomi snakker om det. Tesla-sjef Elon Musk snakker om det.
I Norge går vi stikk motsatt vei.
Journalist Siw Ellen Jakobsen sier: - I denne artikkelen har jeg intervjuet forskere som mener at vi allerede nå må sikre oss velferdsrettigheter, slik at vi har noe å leve av når halvparten av dagens jobber forsvinner. Borgerlønn prøves nå ut i Finland. Det diskuteres over hele verden. Men i Norge strammes det inn på velferdsytelsene. Det stilles stadig flere krav til dem som skal få penger fra det offentlige.
Hun synes dette er et interessant paradoks. Og du kan lese mer her: - Vi bør tenke på borgerlønn før robotene tar over
Hvor rent synger du?
De fleste av oss kan oppfatte at musikk er sur eller ustemt. Hvorfor kan vi høre dette, og hva er egentlig en ren tone?
Journalistpraktikant Anna Camilla Kjensmo sier: - Denne artikkelen var morsom å skrive fordi vi sjelden tenker over hvor mange mekanismer det ligger bak noe så selvsagt som en ren tone. Hvordan vi oppfatter toner påvirkes av alt fra fysikkens lover til kulturen vi tilhører. Artikkelen inneholder lydeksempler, video og illustrasjoner, noe jeg håper kan hjelpe til med å forklare et ganske komplisert og sammensatt svar.
