Fagpressenytt

I 8. klasse var Ezinne Okparaebo opptatt av a finne en aktivitet ved siden av skolen. Hun visste at hun likte a løpe. En dag hadde de et uteløp i klassen, der ogsa kroppsøvingslærer Kjell Sømme deltok.
- Ezinne slo alle gutta, og vi hadde mange gutter som var gode i idrett i den klassen. Jeg hadde selv drevet med konkurranseidrett og jeg slo sa vidt Ezinne med en tiendedel. Etter den timen gikk jeg bort til Ezinne, fulgte henne ut av timen og sa: «Du har talent».
- Det var en bekreftelse pa at dette var noe jeg kunne drive med, at jeg var god i noe.
Slik beskriver Okparaebo hva som var avgjørende for at hun som 13-aring først fant veien til en fritidsaktivitet og etter hvert satset fullt pa friidrett.
- Det a ha en lærer som bemerker talentet ditt, det betød noe. Han hadde ikke behøvd a gjøre det, sier Ezinne.
- Jeg bare sa at du hadde et naturtalent. Du løp sa lett og avslappet. Sa løperettet. Jeg sa pa det som min oppgave a pense elevene inn pa omrader der jeg sa de hadde talent, sier Sømme.
Det var ikke noe treningstilbud for Ezinne i Groruddalen øst i Oslo, der hun vokste opp. Dermed ble det idrettslaget i BUL* p