HK-Nytt
12.12.2024
Kjell-Roar Nilsen har verken hatt planer eller ambisjoner i livet. Nå er han tillitsvalgt for de 1.200 HK-medlemmene i Vinmonopolet.
Jeg har vel egentlig aldri satt meg noen mål i livet.
Likevel: I mars ble Kjell-Roar Nilsen hovedtillitsvalgt for de 1.200 HK-medlemmene i Vinmonopolet, eller leder i Vin- og brennevinfunksjonærenes forening som det heter der i gården.
Da Nilsen gikk det siste året på ungdomsskolen på Skjervøy i Troms, gikk han til skolerådgiveren for å få hjelp til å stake ut en yrkesretning.
- Jeg mistenker at mandatet hans var å få ungdommen til å holde seg på Skjervøy. Han snakket varmt om fiske- og fangstlinja, som var den mest populære.
Han flirer.
Det fristet ikke. Siden han var 13 år hadde han jobbet på Samvirkelaget, det trivdes han med. Dessuten hadde han alltid likt tall. Dermed valgte han Handel og Kontor - ikke forbundet, men linja med samme navn på videregående.
- Det bodde nok en kremmer i meg.
Mye arbeid
Nå er hverdagen snudd på hodet. Nilsen har permisjon fra jobben som butikksjef på polet hjemme i Harstad. Nå flyr han til Oslo nesten hver eneste uke og går tørrskodd fra møte til møte. På kveldene sitter han på hotellrommet og jobber, med tv'en surrende i bakgrunnen.
- Det var mye mer arbeid enn det jeg trodde! Nilsen er slett ikke ukjent med arbeidsoppgavene. Han har vært tillitsvalgt i mange år, de siste årene som leder i Vinmonopolets HK-klubb i nord. Men han har alltid jobbet i butikken samtidig. Det er det altså slutt på nå. Eller, han skal ta noen vakter før jul. Uniformen henger klar i skapet.
- Det er behov for hjelp i butikken, men det er også viktig å holde kontakten for å vite hvor skoen trykker.
Null snømåking
Denne mandagen i midten av november har Nilsen hjemmekontor. Det befinner seg i åttend
Les opprinnelig artikkelLikevel: I mars ble Kjell-Roar Nilsen hovedtillitsvalgt for de 1.200 HK-medlemmene i Vinmonopolet, eller leder i Vin- og brennevinfunksjonærenes forening som det heter der i gården.
Da Nilsen gikk det siste året på ungdomsskolen på Skjervøy i Troms, gikk han til skolerådgiveren for å få hjelp til å stake ut en yrkesretning.
- Jeg mistenker at mandatet hans var å få ungdommen til å holde seg på Skjervøy. Han snakket varmt om fiske- og fangstlinja, som var den mest populære.
Han flirer.
Det fristet ikke. Siden han var 13 år hadde han jobbet på Samvirkelaget, det trivdes han med. Dessuten hadde han alltid likt tall. Dermed valgte han Handel og Kontor - ikke forbundet, men linja med samme navn på videregående.
- Det bodde nok en kremmer i meg.
Mye arbeid
Nå er hverdagen snudd på hodet. Nilsen har permisjon fra jobben som butikksjef på polet hjemme i Harstad. Nå flyr han til Oslo nesten hver eneste uke og går tørrskodd fra møte til møte. På kveldene sitter han på hotellrommet og jobber, med tv'en surrende i bakgrunnen.
- Det var mye mer arbeid enn det jeg trodde! Nilsen er slett ikke ukjent med arbeidsoppgavene. Han har vært tillitsvalgt i mange år, de siste årene som leder i Vinmonopolets HK-klubb i nord. Men han har alltid jobbet i butikken samtidig. Det er det altså slutt på nå. Eller, han skal ta noen vakter før jul. Uniformen henger klar i skapet.
- Det er behov for hjelp i butikken, men det er også viktig å holde kontakten for å vite hvor skoen trykker.
Null snømåking
Denne mandagen i midten av november har Nilsen hjemmekontor. Det befinner seg i åttend


































































































