NJF-magasinet
04.09.2024
Er det nok å melde fra til ledelsen om at noe ikke er som det skal være, for å bli ansett som en varsler? Svaret kan være både ja og nei.
Opprinnelig var varsling ment for mer alvorlige lovbrudd som underslag eller annen økonomisk kriminalitet. Status pr. i dag, er at 80 prosent av varslingssakene handler om psykososiale forhold, forteller LO-advokat Jan Arild Vikan.
- Det hadde man ikke helt forutsett da regelverket kom, og det skaper noen ganger problemer, påpeker Vikan.
Han sier at det innimellom kan være vanskelig å avgjøre hva som er et varsel og hva som faller utenfor.
- Hovedproblemet er nok at når en ytring om kritikkverdige forhold ikke spesifikt kalles et varsel, eller ikke er satt fram i bedriftens varslingskanal, kan arbeidsgiver ha problemer med å oppdage at det er et varsel.
En ting er at et varsel kan komme både muntlig og skriftlig, enten mer offisielt eller i daglig kommunikasjon. I tillegg kreves det at varselet gjelder et brudd på normer og regler.
- De enkleste reglene er de man finner i lover og forskrifter. Det kan også omfatte arbeidsgivers skriftlige retningslinjer. I tillegg har man de mer diffuse, allmenne normene som alle kjenner til. Det kan for eksempel være retten til kontradiksjon, altså muligheten for å komme med egne argumenter dersom noen påstår at man har handlet kritikkverdig.
Advokat Birthe M. Eriksen satt i varslingsutvalget som utredet behovet for å styrke varslervernet fra 2016 til 2018. Hun sier utfordringene knyttet
Les opprinnelig artikkel- Det hadde man ikke helt forutsett da regelverket kom, og det skaper noen ganger problemer, påpeker Vikan.
Han sier at det innimellom kan være vanskelig å avgjøre hva som er et varsel og hva som faller utenfor.
- Hovedproblemet er nok at når en ytring om kritikkverdige forhold ikke spesifikt kalles et varsel, eller ikke er satt fram i bedriftens varslingskanal, kan arbeidsgiver ha problemer med å oppdage at det er et varsel.
En ting er at et varsel kan komme både muntlig og skriftlig, enten mer offisielt eller i daglig kommunikasjon. I tillegg kreves det at varselet gjelder et brudd på normer og regler.
- De enkleste reglene er de man finner i lover og forskrifter. Det kan også omfatte arbeidsgivers skriftlige retningslinjer. I tillegg har man de mer diffuse, allmenne normene som alle kjenner til. Det kan for eksempel være retten til kontradiksjon, altså muligheten for å komme med egne argumenter dersom noen påstår at man har handlet kritikkverdig.
Advokat Birthe M. Eriksen satt i varslingsutvalget som utredet behovet for å styrke varslervernet fra 2016 til 2018. Hun sier utfordringene knyttet
