Første steg
24.05.2024
Jeg tror mange kan ha et for snevert syn på hva kunst er eller kan være. Kunst kan være å la barna få løpe rundt en benk.
Den amerikanske psykologen og pedagogen John Dewey forbinder kunst og estetikk med noe som kan forgå eller oppstå i hverdagslige sammenhenger (Olsson & Øksnes 2013, s. 106). Han beskriver det estetiske som en opplevelse av helhet, harmoni og integrasjon som fullbyrder og avrunder en erfaring. Det var nettopp en slik erfaring jeg fikk da jeg observerte en lekehendelse i en barnehage på en småbarnsavdeling.
«RUNDT OG RUNDT-LEKEN»
Sovetiden er snart over og Linna (1 år og 6 måneder) har nettopp våknet og sitter på fanget mitt. Samtidig følger jeg med på Maren (1 år og 7 måneder) som sitter ovenfor oss ved bordet og leker med en putteboks. Plutselig hører jeg latter og hyl. Idet jeg snur meg, ser jeg Vegard, Sebastian og Ali (2,5-3 år) løpe rundt en benk på avdelingen. Jeg holder på å si noe, men jeg velger å observere istedenfor. De løper rundt og rundt etter hverandre uten å stoppe. Jeg hører latter og hyl fra Sebastian og Ali. Fra Vegard kommer det ingen latter, men han har et bredt smil om munnen, mens han løper like fort som de andre. Guttene løper etter hverandre i en sirkel rundt benken i samme retning. Dette holder de på med i ca. 20-30 sekunder. Guttene er helt oppslukt i denne løpeaktiviteten, og det virker ikke som de enser meg eller de andre i det hele tatt. De er bare opptatt av hverandre, deres kropper som løper, og benken som de løper rundt og rundt. En assistent kommer inn på avdelingen. Jeg forter meg å si: «Jeg lar dem løpe fordi jeg ser
Gå til mediet«RUNDT OG RUNDT-LEKEN»
Sovetiden er snart over og Linna (1 år og 6 måneder) har nettopp våknet og sitter på fanget mitt. Samtidig følger jeg med på Maren (1 år og 7 måneder) som sitter ovenfor oss ved bordet og leker med en putteboks. Plutselig hører jeg latter og hyl. Idet jeg snur meg, ser jeg Vegard, Sebastian og Ali (2,5-3 år) løpe rundt en benk på avdelingen. Jeg holder på å si noe, men jeg velger å observere istedenfor. De løper rundt og rundt etter hverandre uten å stoppe. Jeg hører latter og hyl fra Sebastian og Ali. Fra Vegard kommer det ingen latter, men han har et bredt smil om munnen, mens han løper like fort som de andre. Guttene løper etter hverandre i en sirkel rundt benken i samme retning. Dette holder de på med i ca. 20-30 sekunder. Guttene er helt oppslukt i denne løpeaktiviteten, og det virker ikke som de enser meg eller de andre i det hele tatt. De er bare opptatt av hverandre, deres kropper som løper, og benken som de løper rundt og rundt. En assistent kommer inn på avdelingen. Jeg forter meg å si: «Jeg lar dem løpe fordi jeg ser


































































































