Norsk Landbruk
30.05.2024
Helene Seljenes Dalum har doktorgrad på veterinærers psykiske helse, og parallellene til bondehverdagen er påfallende.
Vi fikk svar av 75 prosent av veterinærene som mottok spørreundersøkelsen. Jeg tenker at det sier noe om behovet for å sette fokus på psykisk helse i denne yrkesgruppa, sier Helene Seljenes Dalum.
Hun er forsker ved Legeforskningsinstituttet, og i fjor avla hun sin doktorgrad på arbeidshelse hos veterinærer i Norge. Undersøkelsen og studien som Helene har gjort, har fått navnet NORVET-studien. Det er noe dyster informasjon hun har å komme med.
IKKE ALENE
Forskeren er selv utdannet veterinær fra Norges veterinærhøgskole.
- Jeg bestemte meg veldig tidlig for at det var dyrlege jeg skulle bli. Jeg har alltid likt dyr og omgitt meg med katter, hunder og hester, forteller hun.
Men etter et par år på studiet ble det tøft å være student, og Helene fikk seg en psykisk trøkk. Hun møtte den kjente veggen.
- Der og da var jeg jo overbevist om at det handlet om for mye press på skolen, men i etterkant har jeg skjønt at det dreide seg om mer enn det. Det var mye rundt som gjorde at hverdagen ble vanskelig å håndtere, forteller hun åpent.
Hun fikk selv raskt hjelp, blant annet hos Studenthelsetjenesten. I tillegg valgte hun tidlig å være åpen med dem rundt seg, også sine medstudenter, om at hun syntes ting var tungt.
- Da skjønte jeg jo fort at dette ikke var noe jeg var alene om, og jeg stilte meg raskt spørsmålet om hvorfor vi ikke snakker mer om det, når vi er så mange som stadig føler oss utilstrekkelige og har det vanskelig, sier Helene.
PÅ TRYKK
Interessen for psykisk helse tok hun med seg inn i arbeidslivet. Etter et par år med praksis både på klinikk og stordyr, fik
Gå til medietHun er forsker ved Legeforskningsinstituttet, og i fjor avla hun sin doktorgrad på arbeidshelse hos veterinærer i Norge. Undersøkelsen og studien som Helene har gjort, har fått navnet NORVET-studien. Det er noe dyster informasjon hun har å komme med.
IKKE ALENE
Forskeren er selv utdannet veterinær fra Norges veterinærhøgskole.
- Jeg bestemte meg veldig tidlig for at det var dyrlege jeg skulle bli. Jeg har alltid likt dyr og omgitt meg med katter, hunder og hester, forteller hun.
Men etter et par år på studiet ble det tøft å være student, og Helene fikk seg en psykisk trøkk. Hun møtte den kjente veggen.
- Der og da var jeg jo overbevist om at det handlet om for mye press på skolen, men i etterkant har jeg skjønt at det dreide seg om mer enn det. Det var mye rundt som gjorde at hverdagen ble vanskelig å håndtere, forteller hun åpent.
Hun fikk selv raskt hjelp, blant annet hos Studenthelsetjenesten. I tillegg valgte hun tidlig å være åpen med dem rundt seg, også sine medstudenter, om at hun syntes ting var tungt.
- Da skjønte jeg jo fort at dette ikke var noe jeg var alene om, og jeg stilte meg raskt spørsmålet om hvorfor vi ikke snakker mer om det, når vi er så mange som stadig føler oss utilstrekkelige og har det vanskelig, sier Helene.
PÅ TRYKK
Interessen for psykisk helse tok hun med seg inn i arbeidslivet. Etter et par år med praksis både på klinikk og stordyr, fik
