Bioingeniøren
26.01.2024
Ja visst, de ansatte i BFI arrangerer kurs og konferanser, men hva annet gjør de egentlig? Mye, er det korte svaret. Målet er å sikre bioingeniørenes interesser.
Velkommen til et av Oslos mest upersonlige møterom. Fra vinduet ser man rett inn i et annet kontorbygg, på veggene henger ingenting og taklysene er ubarmhjertig sterke. Men det gjennomgående grå interiøret virker ikke å afsere BFIs relativt ferske leder, Heidi Andersen.
- Hvem vil være begeistringsagent for nytt intranett i NITO? spør hun.
Spørsmålet er bare kanskje ironisk, for Andersens begeistring for alt som har med bioingeniørfaget og -yrket å gjøre virker ubegrenset. Og her, i femte etasje i Støperigata 1 på Aker Brygge i Oslo, er hun blant likesinnede.
Nå er det tirsdag morgen, og fast «bordrunde» for de ansatte i BFIs sekretariat. Møteagendaen er løs, fremdriften rask. Alle forteller hva som fyller innboks og opptar tankekraft. Det er møter i fagstyret å forberede, søknader å vurdere, sosiale medier å oppdatere og politiske innspill å skrive.
Hvilket Bergens-hotell som er best eg net til å huse Bioingeniørkongressen 2026 diskuteres like inngående og engasjert som viktigheten av å verne bioingeniørenes autorisasjon. Diskusjonen løper videre: I regjeringens rapport om totalberedskap er bioingeniører bare så vidt nevnt. Sykehusene struper budsjettene til kurs og videreutdanning. Det trengs retningslinjer for bruk av tvang ved prøvetaking av barn og unge. Og så er det bioingeniørmangel og rekrutteringskrise. Laboratorier får ikke tak i kvalifisert arbeidskraft.
BFI har som oppgave å ivareta bioingeniørenes fag- og profesjonsinteresser. Det er mye å ta tak i.
- Da jeg begynte å jobbe her, ble jeg overrasket over bredden av oppgaver. BFI gjør mer enn å tilby kurs! Mye av det vi arbeider med her til vanlig har direkte betydning for bioingeniørers arbeidshverdag og profesjonsutvikling, sier seniorrådgiver Mette Lundstrøm Dahl, som har knappe to år bak seg i se
Gå til mediet- Hvem vil være begeistringsagent for nytt intranett i NITO? spør hun.
Spørsmålet er bare kanskje ironisk, for Andersens begeistring for alt som har med bioingeniørfaget og -yrket å gjøre virker ubegrenset. Og her, i femte etasje i Støperigata 1 på Aker Brygge i Oslo, er hun blant likesinnede.
Nå er det tirsdag morgen, og fast «bordrunde» for de ansatte i BFIs sekretariat. Møteagendaen er løs, fremdriften rask. Alle forteller hva som fyller innboks og opptar tankekraft. Det er møter i fagstyret å forberede, søknader å vurdere, sosiale medier å oppdatere og politiske innspill å skrive.
Hvilket Bergens-hotell som er best eg net til å huse Bioingeniørkongressen 2026 diskuteres like inngående og engasjert som viktigheten av å verne bioingeniørenes autorisasjon. Diskusjonen løper videre: I regjeringens rapport om totalberedskap er bioingeniører bare så vidt nevnt. Sykehusene struper budsjettene til kurs og videreutdanning. Det trengs retningslinjer for bruk av tvang ved prøvetaking av barn og unge. Og så er det bioingeniørmangel og rekrutteringskrise. Laboratorier får ikke tak i kvalifisert arbeidskraft.
BFI har som oppgave å ivareta bioingeniørenes fag- og profesjonsinteresser. Det er mye å ta tak i.
- Da jeg begynte å jobbe her, ble jeg overrasket over bredden av oppgaver. BFI gjør mer enn å tilby kurs! Mye av det vi arbeider med her til vanlig har direkte betydning for bioingeniørers arbeidshverdag og profesjonsutvikling, sier seniorrådgiver Mette Lundstrøm Dahl, som har knappe to år bak seg i se
