Fagpressenytt

- For meg1 har den grunnleggende ideen alltid vært at du faktisk kan bruke kunnskap til å endre noe - til å gjøre verden bedre. Jeg skrev mitt hovedfag i sosialantropologi om Palestina-konflikten, og ble tiltrukket av Edward Said-rollen, den engasjerte intellektuelle.2 - Hva betyr det for arbeidet ditt i dag?
- Jeg har jobbet mye med utvikling av lokalsamfunn i Norge. Der er forskerens rolle gjerne å komme på besøk fra Oslo med statistikk som viser at folk flytter ut og bedriftene legger ned. Men det vet de jo allerede, det var sannsynligvis derfor forskeren ble invitert til å komme. Kanskje har forskeren også med seg en prognose som viser at utviklingen kommer til å fortsette på samme vis. Og så reiser eksperten tilbake til arbeidsplassen i Oslo uten noe som helst ansvar for det du var der oppe og sa. Da har forskeren spilt en destruktiv rolle.
- Har dette en sammenheng med oppfatninger om «objektiv kunnskap» og nøytralitet?
- Jeg mener at om du kommer inn med en ekspert-tittel, har du også et ansvar. Folk har en forventning om at det du gjør, faktisk skal føre med seg en endring. Så mitt forhold til kunnskap er mer pragmatisk, jeg søker den kunnskapen som faktisk kan føre til en positiv endring her og nå.
- Du reiser selv rundt og besøker lokalsamfunn, hvordan gjør du da ting annerledes enn «eksperten fra Oslo»?
- Hvis du har en meningsmåling som sier at 60 prosent ønsker å flytte ut, synes jeg det er mer interessant å si at det faktisk er 40 prosent som ønsker å bli. De er de viktige folkene, de som vi tar utgangspunkt i for å finne den kunnskapen som kan skape en positiv endring.

- Hva slags kunnskap tar du tak i da, for eksempel?
- De siste årene har det handlet mye om jord. Jeg har selv fått utrolig mange aha-opplevelser i arbeidet med «Jordbøkene»3 som jeg har skrevet. Jorda under føttene våre er det mest fantastiske og største økosystemet på planeten vår, som vi egentlig bare har behandlet som skitt og støv. Fortellinga om bygda har i mange år handlet om at hvis du ikke har store arealer og har kjøpt den aller siste landbruksroboten og den aller største traktoren, så kan du bare gå og legge deg. Og så prøver jeg å komme med en annen, mer spennende og skapende fortelling. At hvis folk behandler jorda bedre, kan de skape arbeidsplasser på små areal.
- Og det handler om å pleie livet og mikroorganismene i jorda gjennom regenerative metoder4 og ellers la jorda jobbe i fred? - Ja, og jeg får mange e-poster fra folk i ettertid som sier at disse metodene funker som bare juling. De bruker løv og plengress og greiner og alt det de tidligere kjørte på tippen, og kjører det gjennom en fliskvern og bygger jord. Og de sparer mye penger også, for de slipper å kjøpe alle de kjemiske ingrediensene de er blitt avhengige av. - Har du et konkret eksempel?
- Da vi la fram den første Jordboka, hadde vi en svær konferanse på Bryne med over 400 mennesker fra 16 land, blant annet de som kanskje er USAs mest produktive bønder. De produserer for 105 000 dollar per fire mål, mens snittet i USA er 1600 dollar på fire mål. De driver 100 prosent re