Fagpressenytt

Inga Strümke1 er muligens Norges mest kjente nålevende fysiker, skjønt de fleste kjenner henne gjennom hennes formidlingsarbeid om kunstig intelligens. Boka hennes, Maskiner som tenker, lå i år øverst på bestselgerlista 15 uker i strekk, og det er skrevet egne avissaker om hvor mye hun er til stede i mediene og på arrangementer som Arendalsuka.
- Er det en drømmesituasjon for en akademiker å være i at du har jobbet med noe lenge, og så vil plutselig alle høre hva du har å si? - Det er litt rart for meg at du sier det. Når jeg oppfordrer folk til å formidle mer, er de åpne for det, men diskusjonen går alltid i retning: «Hvorfor skal jeg formidle? Det tar masse tid, det er vanskelig, tellekantsystemet belønner meg ikke for det. Det går ut over forskningen min.» De fleste ser på det som en kostnad å formidle, så hvis denne situasjonen er en akademisk drømmesituasjon, er det i så fall ekstremt paradoksalt.
- Vel, de fleste som formidler, er noen minutter på radio og blir hørt av ingen - mens når du formidler, så er det Jonas Gahr Støre som besøker instituttet ditt og deretter anbefaler boka di på Facebook. - Ja, men det var kanskje den tusende gangen jeg formidlet. Og han ville sannsynligvis høre på meg fordi han hadde sett navnet mitt igjen og igjen og igjen. Så å si «Et kvarter på lokalradioen gir meg ingenting» er 100 prosent ekvivalent til å si «Den treningsøkta i går ga meg ingenting». Det blir ikke til en livsstil før du gjør det veldig ofte og konsekvent.
- Så det er en langsiktig investering. - Og ikke bare en investering i å bli hørt. Det er en investering i egen fagkompetanse og egne kommunikasjons- og refleksjonsevner. Nå har jeg kommet dit at jeg kan sette meg ned i 1 34 år, har doktorgrad i partikkelfysikk fra Universitetet i Bergen (UiB), er nå førsteamanuensis og forsker på forklarbar kunstig intelligens og KI-etikk ved Norwegian Open Artificial Intelligence Lab (NAIL) ved NTNU. Hun har tidligere blant annet jobbet med «ansvarlig KI» og algoritmerevisjon som rådgiver for PwC (PricewaterhouseCoopers). Hun er kjent som aktiv formidler, blant annet som deltaker i Abels tårn i NRK og i egen teknologispalte i Morgenbladet. I 2019 mottok hun formidlingsprisen til Mat.Nat.-fakultetet ved UiB. I 2023 ga hun ut boka Maskiner som tenker. Algoritmenes hemmelighet og veien til kunstig intelligens, anmeldt i Forskerforum nr. 8/23.
Dagsnytt 18 uten at jeg er forberedt på spørsmålet, og gi gode, konsise svar. Det har jeg trent opp gjennom fem år med snakking i mikrofon, og det er en evne som kommer meg til gode hele livet. - Har du et eksempel på hvordan den evnen kan arte seg? - Vel, etter at vi begynte med NORDE2, har jeg lært meg at noen ganger må man bare hente fram tromma og slå litt hardt, særlig når man utfordrer politikere. Jeg husker at jeg sto på scenen på en sikkerhetskonferanse. Jeg visste at sikkerhetsfolk er ganske skarpe, og hvis det er politikere der, så kommer det til å være hands-on-politikere. Så jeg startet foredraget med masse energi og entusiasme, og halvveis igjennom slo jeg om og viste alle måtene det ville gå til helvete på. Men dramaturgien min var av typen: «Jeg er forsker, så jeg synes bare det er spennende og gøy med systemer som kan hackes, så