Året er 1975, og kornbonden Ole Kristian Sørlie skal få ny kraftlinje til gården på Hernes i Elverum kommune.
Hensikten er at strømleveringen skal bli bedre, men det stikk motsatte skjer.
- I 1975 ble strømmen målt og spenningen var for lav, så elverket mente vi måtte ha ny ledning. Det har vært et mareritt i perioder. Huset har holdt på å brenne ned, og to motorer i korntørken har smeltet. Det er bare fordi jeg har passet på og har hatt flaks, at vi ikke har hatt brann, sier Sørlie.
Motor smeltetProblemene begynte allerede samme år som den nye kraftlinjen ble lagt. Etter at ledningen var lagt fram til gården, installerte Sørlie korntørke.
- Første gang jeg tok korntørken i bruk smeltet motoren ned, og det var så varmt at jeg ikke kunne nærme meg. Det var første gang låven kunne brent ned, og jeg fikk målt spenningen. Den var dårligere enn før jeg fikk ny ledning, sier Sørlie.
Den gang het leverandøren Elverket i Elverum, som var kommunalt eid.
Sørlie kontakter et elektrikerfirma for å få dem til å måle spenningen på gården.
- Jeg ringte til elverket og sa at det ikke gikk an å tilby meg en så dårlig løsning. Elektrofirmaet som installerte den nye motoren sendte på min oppfordring et brev til elverket hvor de skrev at det burde bygges en trafo for å løse problemet, sier Sørlie.
Ikke sluttIfølge Sørlie kom det aldri noe svar på det brevet.
- Fra da av måtte jeg være veldig forsiktig med hva jeg gjorde. Strømforsyningen var ustabil og det var flagrende lys. Jeg måtte passe på når jeg satte i gang korntørken. Egentlig ville jeg gjerne bruke både korntørken, elevator og en rensevifte, men jeg måtte se hvordan lyset i pærene ofte nøye meg med å bare bruke selve korntørken. Jeg måtte se
