Restauranten har laftede tømmervegger, hvite gardiner og duker og er overdådig innredet med skutemodeller, nasjonalromantiske bilder, jaktrifle og gulluret til Roald Amundsen i monter. Her fikk jeg servert kamskjell til forrett, ishavsrøye til hovedrett og sjokoladefondant til dessert. Sønnen min valgte løvbiff. Maten var god, men ikke utsøkt. Béarnaisesausen var tynn og fra pose. Den trinne, polske servitøren gjorde så godt hun kunne. 2600 kroner for middag med tre retter for fire personer var ingen avskrekkende pris, og det var en nytelse å sitte i all kystkulturnostalgien og titte ut på båtene og øyene, som kveldssolen nå farger røde.
Ved Klokkergården er det flere flytebrygger og hvor det lå mange flotte båter da vi besøkte stedet. Det er fint serviceanlegg for båtfolk med toaletter, dusj og vaskemaskiner ved Klokkergården. Også diesel kan bunkres her, og når man ligger trygt fortøyd ved brygga, er det ingen unnskyldning for ikke å klyve opp på Løven.
Det går en bra sti og steintrapp til værs bak gården som gir fin trim for beina, og på toppen er det fantastisk utsikt fra klippene som stuper loddrett i havet. Langt der nede kjører en liten lekebåt og tegner en hvit stripe i det mørke havet. Rett ned smiler en kritthvit strand som beføles av smaragdgrønt vann. Lenger ut ligger Lovund som en haifinne på horisonten, og Træna ligner en jeksel fra skaperverket. I øst over fjellene ser vi de
