Fagpressenytt

Vi skulle logge oss inn på ChatGPT, den nye, kunstig intelligente chatbotten som er på alles lepper om dagen, for å høre om den kunne hjelpe oss med oppdraget: å skrive en sak om hvordan kunstig intelligens kommer til å påvirke framtiden, og særlig framtiden til økonomer. Ikke minst for å sjekke om den kunne gjøre oppgaven så godt at Magma like gjerne kunne sparke sine skribenter og legge framtiden i chatbottens hender. Det ville i så fall være en fryktinngytende oppdagelse, og vi ville helst kvitte oss med denne frykten snarest mulig. Akkurat den frykten er det nok en del andre også som sitter på, for da vi logget oss inn, var det bare for å oppdage at ChatGPT var nede for telling.
På nettsiden sto det, omtenksomt nok: «Skriv en guidet meditasjon om statusen til ChatGPT.» Svaret sto like under:
«Når du leser denne meldingen, stopp et lite øyeblikk og trekk pusten. Minn deg selv om at du ikke er alene i ønsket om å prøve ChatGPT. Mange andre er også interessert. Vær tålmodig og vit at nettsiden gjør sitt beste for å gi plass til alle. Stol på at det rette tidspunktet, der du får prøve ChatGPT, vil komme. I mellomtiden, fortsett med å fokusere på pusten og å være tilstede i øyeblikket.»

AI-revolusjonen
Helt siden selskapet OpenAI lanserte sin chatbot i slutten av november i fjor, har verden knapt snakket om noe annet. Det har vært diskusjoner om framtidens arbeidsmarked, noen har vært redde for å miste jobben, og lærere og pedagoger har ropt varsku om elevers uante muligheter for juks, noe som har ført til at flere skoler i Danmark har bestemt seg for å forby bruken. OpenAI har lagt ut chatbotten sin gratis, nettopp for at den ved bruk skal trenes opp til å bli stadig mer intelligent. Har den også fått med seg kontroversene rundt sin egen person (i den grad en kunstig intelligent chatbot skal kunne regnes som en person)? Se, det må vi vente til nettsidene er oppe igjen for å kunne avgjøre. I mellomtiden ringer vi til et av de norske selskapene som spesialiserer seg på kunstig intelligens, for å høre deres mening. Hvordan vil AI endre verden, og hvordan vil den endre verden for den som jobber med økonomi?
- I Norge er vi glade i å tro at vi ligger langt framme når det kommer til teknologi, men det er bare tull. Vi henger etter. Simplifai har 140 mennesker på jobb, 90 av dem sitter i India. Våre kunder er flere av de største selskapene i India, særlig innen bank og forsikring, sier Bård Myrstad, gründer og CEO i Simplifai.
Det norske selskapet ble stiftet i 2017, etter at de første chatbottene gjorde sitt inntog hos mange banker. Myrstad og medgründer Erik Leung så at tiden var moden for at større deler av næringslivet kunne kaste seg på AI-trenden. I dag lager Simplifai AI-løsninger for bedrifter i Norge og utlandet. Store deler av kundemassen deres finnes i Asia.
- Dette er en revolusjon, på linje med de andre store som har vært innen jordbruk og industri.

Framtidens arbeidsstyrke blir hybrid
- Hva er det helt konkret dere lager?
- Vi lager en plattform der det er mulig for små og store selskaper å sette opp automasjon som kan ta seg av kundeservice, saksgang og arkivering, kort sagt rutinemessige oppgaver som tar mye tid. På den måten kan menneskene på kontoret konsentrere seg om direkte kundekontakt, og bruke mer tid på kundene som trenger det, framfor å flytte papirer.
- Fører ikke dette til at mange kommer til å miste jobben sin?
- Nei, det gjør det ikke. Bare se på historien, hvor mange som tidligere jobbet med hardt fysisk arbeid ute på jordene, eller som skrudde sammen deler på en fabrikk, eller koblet sammen telefonsamtaler på telesentralene. Det var ingen som savnet de jobbene da de forsvant. I stedet kom det en rekke nye jobber, og det frigjorde kapasitet til vekst i samfunnet, til å gjøre nye ting. Hos oss trenger vi folk som kan lære opp roboter, for eksempel, et yrke som ikke fantes tidligere. Vi har et stort team som gjør det. Han pauser.
- Og i Norge og